Innlegg: Optimisme er viktigere enn lønnsprosenten for byggenæringen

Store deler av næringen befinner seg nå i en situasjon som er mer krevende enn mange utenfor bransjen er klar over. Boligbyggingen har falt kraftig. Prosjekter utsettes eller skrinlegges. Ordrebøker som tidligere ga forutsigbarhet, er blitt kortere og mer usikre. For mange bedrifter handler hverdagen nå om å holde på ansatte og lærlinger til markedet igjen tar seg opp.

Les også:

PLUSS

PLUSS

Årets lønnsoppgjør blir spesielt vanskelig for byggenæringen

Det er naturlig at lønnsoppgjøret får stor oppmerksomhet. Lønn betyr mye for den enkelte arbeidstaker, og en trygg økonomisk utvikling for husholdningene er viktig for norsk økonomi. Men dersom målet er å få opp aktiviteten i byggenæringen, må vi se på hva som reelt påvirker investeringsviljen i samfunnet.

Etterspørselen etter byggtjenester drives først og fremst av kundenes tro på egen økonomi. Når husholdninger og bedrifter føler trygghet for fremtiden, investeres det i boliger, rehabilitering og næringsbygg. Når usikkerheten dominerer, holdes pengene igjen.

Rentenivået og forventningene til renteutviklingen er derfor avgjørende. Det samme gjelder kronekursen, som påvirker prisen på materialer og andre innsatsfaktorer. I tillegg kommer kostnader og forsinkelser knyttet til regulatoriske krav, planprosesser og saksbehandling. Summen av dette har langt større betydning for aktiviteten enn bevegelser i tariffenes minstelønnssatser.

Virkeligheten ute i bedriftene er dessuten at de fleste allerede betaler over tariff. Byggenæringen er avhengig av å være attraktiv for ungdom og faglært arbeidskraft. Gode og konkurransedyktige vilkår er en forutsetning for å få det til – og dette er et mål både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden deler.

Det viktigste spørsmålet i tiden fremover er derfor hvordan vi kan bidra til økt optimisme i norsk økonomi. Mer fremtidstro betyr høyere investeringsvilje. Høyere investeringsvilje betyr flere oppdrag. Flere oppdrag betyr tryggere arbeidsplasser, flere lærlingplasser og bedre grunnlag for å utvikle kompetansen næringen trenger.

Skal vi lykkes med å få aktiviteten opp igjen, må lønnsoppgjøret ses i sammenheng med de samlede rammebetingelsene for næringslivet. Vi trenger tiltak som stimulerer etterspørselen, reduserer byggekostnader og gjør det enklere å realisere gode prosjekter raskt.

Byggenæringen er klar til å levere. Men da må forutsetningene være til stede.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.