Innlegg: Måleregler i hovedentr­e­prisekontrakten

Når hovedentreprenøren setter bort kontraktsarbeid til en underentreprenør, kan det oppstå uenighet om sammenhengen mellom oppgjøret i hovedentreprisen og underentreprisen. Den faktiske og rettslige koblingen mellom hovedentreprisen og underentreprisen bidrar til at slike problemstillinger oppstår. Kan for eksempel måleregelen for vederlagsberegningen være en annen i underentreprisen enn i hovedentreprisen, for det samme arbeidet?

I Frostating lagmannsretts dom 6. oktober 2025 fikk underentreprenøren AGTunnel AS fullt medhold i en sluttoppgjørstvist mot hovedentreprenøren Søbstad AS. Saken gjaldt oppgjøret for utførelsen av vann- og frostsikringen i Tanemtunnelen på fylkesvei 704 Tanem–Tulluan. Retten tok stilling til hvilken måleregel som skulle brukes i vederlagsberegningen for AGTs arbeid med vann- og frostsikring, og saken reiste sentrale spørsmål om tolkningen av en underentreprisekontrakt.

Lagmannsretten la til grunn at måleregelen i underentreprisen avvek fra måleregelen i hovedentreprisen. Hovedentreprenøren anket dommen til Høyesterett, der fortolkningsprinsippene i kontraktskjeden stod sentralt. Høyesteretts ankeutvalg besluttet 14. januar 2026 ikke å tillate ankebehandling i Høyesterett. Avgjørelsen fra lagmannsretten ble dermed stående.

Sakens bakgrunn

Prosjektet gjaldt bygging av fylkesvei 704 Tanem–Tulluan, inkludert en ca. 980 meter lang tunnel under Litjmyrberget. Trøndelag fylkeskommune («TFK») var byggherre, og Søbstad var hovedentreprenør etter en mengderegulerbar kontrakt basert på NS 8405. Kontraktssummen i hovedentreprisen var i overkant av 358 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift.

AGTunnel hadde en egen underentreprisekontrakt for utførelsen av vann- og frostsikring i tunnelen, basert på NS 8415. Partene var enige om hvilket arbeid AGTunnel faktisk hadde utført, og om størrelsen på kravet hvis måleregelen skulle forstås slik AGTunnel anførte. Tvisten gjaldt måten mengden, dvs. arealet, skulle beregnes på – og dermed hva AGTunnel hadde krav på å få betalt for arbeidet.

To forskjellige måleregler for samme kontraktsprosess

Tanemtunnelen var prosjektert med tunnelprofil T9,5 etter Statens vegvesens håndbok N500. For denne profilen er buelengden for den teoretiske sprengningsprofilen oppgitt til 21,04 meter, målt ned til planum.

I hovedentreprisekontrakten mellom byggherren og Søbstad var måleregelen for isolert vanntett hvelv av sprøytebetong (prosess 34.311) formulert slik:

«Mengden måles som prosjektert areal av hvelv regnet etter teoretisk sprengningsprofil, ned til nivå hvor sprøytebetong avsluttes bak føringskant. Enhet: m2.»

Rent faktisk skulle montasjen ifølge prosjekteringsgrunnlaget gå noe nedenfor føringskanten, men ikke ned til planum. Måleregelen i hovedentreprisekontrakten innebar at Søbstad ved beregningen av mengdene de skulle ha betalt for, ikke kunne ta med areal under føringskanten på hver side av tunnelhvelvet.

I underentreprisen hadde AGTunnel i sitt tilbud presisert måleregelen slik:

«Prosess 34.31 Presiserer måleregel: Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil.»

Måleregelen i AGTunnels tilbud inneholdt derfor ikke samme begrensning knyttet til føringskanten som måleregelen i hovedentreprisekontrakten. AGTunnel anførte at presiseringen av måleregelen i tilbudet innebar at utført arbeid skulle beregnes etter hele den teoretiske sprengningsprofilen, dvs. ned til planum (21,04 m). Dette ga et bestemt antall kvadratmeter som måtte multipliseres med avtalt enhetspris for prosessen.

Forskjellen mellom målereglene utgjorde en forskjell i vederlaget med kr 2 877 442,80, slik at spørsmålet fikk økonomisk betydning for partene.

Hovedentreprenøren tok utgangspunkt i hovedentreprisekontrakten. De anførte at måleregelen der ikke var fraveket som følge av presiseringen i underentreprenørens tilbud. Underentreprenøren anførte at det riktige utgangspunktet for fortolkningen var underentreprisekontrakten som et selvstendig rettsforhold, og at utgangspunktet for avtalefortolkningen måtte tas i denne.

Lagmannsrettens konklusjon: Underentreprisen er et selvstendig kontraktsforhold

For å finne frem til hvilken måleregel som var avtalt i underentreprisen, bygget lagmannsretten på alminnelige prinsipper for kontraktstolkning mellom profesjonelle parter. Lagmannsretten tok følgende utgangspunkt for kontraktstolkningen:

«Vilkår som er avtalt mellom TFK som byggherre og Søbstad som hovedentreprenør gjelder ikke uten videre i avtaleforholdet mellom Søbstad og deres underentreprenører, i dette tilfelle AGT. Underentreprenøravtalen er en selvstendig avtale som inngås mellom hovedentreprenøren og underentreprenøren, og den er formelt sett uavhengig av hovedentreprisen. Hva som er avtalt mellom TFK og Søbstad er derfor uten betydning dersom Søbstad og AGT har avtalt noe annet.»

Det ble lagt til grunn at avtalen ikke var «særlig uklar», og at den ulovfestede uklarhetsregelen derfor ikke kom til anvendelse. Uklarhetsregelen innebærer at hvis avtalen etter sin ordlyd og andre objektivt tilgjengelige tolkningsmomenter ikke gir klarhet om hvordan avtalen skal forstås, vil den som har skrevet avtaleteksten måtte bære risikoen for uklarheten. Lagmannsretten kom videre med uttalelser som tilsier at profesjonelle parter ikke kan basere seg på at eventuelle uklare formuleringer vil bli tolket i deres favør:

«Uklarhetsregelen har under enhver omstendighet mindre vekt i kontrakter mellom profesjonelle aktører. Det må ved slike kontraktsforhold også stilles krav til partenes undersøkelser. Lagmannsretten mener Søbstad ikke har foretatt de undersøkelser som man med rimelighet kunne forvente, hverken da AGT innga sitt tilbud 3. mars 2022 eller da AGT sendte sitt avtaleutkast til Søbstad»

Retten la også til grunn at en måleregel basert på teoretisk sprengningsprofil ikke medførte at AGTunnel fikk betalt for arbeid som ikke var utført, med hensyn til at prosjekteringsgrunnlaget ikke forutsatte montasje av vann- og frostsikring langs hele tunnelprofilen:

«AGT har forklart at de ved sitt tilbud til Søbstad, og ved inngåelse av underentreprisekontrakten, forutsatte at de skulle ha betalt for vann- og frostsikring langs hele buelengden som den teoretiske sprengingsprofilen tilsa. Som en følge av dette kunne AGT tilby en lavere enhetspris når antallet kvadratmeter var større. Skulle AGT forholdt seg til TFKs måleregel, ville de ha priset sitt tilbud til Søbstad med en høyere enhetspris. Det er ikke fremlagt tilbud fra andre underentreprenører, men Søbstad har bekreftet at de mottok tilbud fra flere. Lagmannsretten finner det sannsynlig at AGT ble valgt blant annet på grunn av prisen de kunne tilby, noe som underbygger AGTs forklaring om at selskapets tilbud var basert på en lavere enhetspris.»

Lagmannsretten fastslo på denne bakgrunn at underentreprisekontrakten hadde en egen måleregel som avvek fra måleregelen oppgitt under prosesskoden i hovedentreprisekontrakten. Med dette ga lagmannsretten AGTunnel fullt oppgjør for sitt krav. Resultatet ble at Søbstad ble dømt til å betale AGTunnel 2 877 442,80 kroner med tillegg av forsinkelsesrenter og sakskostnader.

Høyesteretts ankeutvalg nektet som nevnt å fremme anken fra Søbstad til behandling. Dermed står dommen fra Frostating lagmannsrett som den endelige avgjørelsen i saken.

Hva betyr dommen for tolkningen av underentreprisekontrakter?

Avgjørelsen gir en rettesnor for hvordan underentreprisekontrakter må fortolkes. Dommen underbygger underentreprisekontraktens selvstendige karakter, og at kontraktstolkningen må ta utgangspunkt i underentreprisekontrakten og hva som er avtalt der.

Dette er naturlig med hensyn til hvordan de fleste underentreprisekontrakter kommer i stand, uten en formell anbudsprosess og med avtale- og forhandlingsfrihet. Det står i motsetning til hovedentreprisekontrakter, der anskaffelsesreglene og anbudskonkurranse som avtaleslutningsform setter begrensninger for forhandlingsfriheten. Tilbydere i en anbudskonkurranse har begrenset innvirkning på kontraktens materielle innhold som følge av avvisningsplikten jf. anskaffelsesforskriften §§ 9-6 første ledd bokstav b og 24-8 andre ledd bokstav a. Som utgangspunkt gjelder ikke dette for inngåelsen av underentreprisekontrakter, der partene har forhandlingsmulighet om avtalens innhold. Inngåelsen av underentreprisekontrakter må derfor betraktes som en ordinær avtaleinngåelse, hvor avtale- og kontraktsretten fullt ut får anvendelse.

Hovedentreprenøren kan med andre ord ikke gå ut fra at underentreprisekontrakten speiler hovedentreprisen, med mindre dette er avtalt. Det kan for eksempel være tilfellet hvis partene har avtalt en «back-to-back»-klausul. En «back-to-back»-klausul binder kontraktene sammen i større eller mindre grad. Det er imidlertid ikke gitt at «back to back»-klausuler medfører samsvar mellom målereglene i hoved- og underentreprisen. Også slike klausuler må underlegges en konkret fortolkning. Hålogaland lagmannsretts avgjørelse i LG-2023-163396 er illustrerende. Også den saken gjaldt AGTunnel som underentreprenør. Etter en konkret vurdering kom retten frem til at partene hadde avtalt en avvikende måleregel i underentreprisen. Partene hadde imidlertid også avtalt en «back-to-back»-klausul, som aktualiserte spørsmålet om hovedentreprisekontraktens måleregel uansett fikk anvendelse i underentreprisen. Etter en konkret vurdering kom lagmannsretten til at klausulen ikke kunne tolkes slik, da den åpnet for at partene kunne avtale «nødvendige endringer» for underentreprisekontrakten.

Hoved- og underentreprenøren bør derfor ha et bevisst forhold til om, og hvordan, sluttoppgjøret i under- og hovedentreprisen er sammenkoblet. Avvikende reguleringer som ikke er hensyntatt i hovedentreprenørens egne enhetspriser, f.eks. måleregler, kan medføre økonomiske konsekvenser for hovedentreprenøren. Det er ingenting i veien for at hovedentreprenøren aksepterer tilbud med kontraktsforutsetninger som avviker fra hovedentrepriseavtalens regulering. Det kan være gode grunner til slike avvik for begge parter. Hovedentreprenøren bør likevel være bevisst på hvordan disse forskjellene håndteres og reflekteres i egne pristilbud i anbudet til byggherren. Tilsvarende bør underentreprenører ha et bevisst forhold til kontraktens oppgjørsmekanismer og i hvilken grad underentreprisekontrakten knyttes opp mot måleregler eller andre vederlagsbestemmelser i hovedentreprisekontrakten.

Saken viser uansett at forskjeller i måleregler kan utgjøre betydelige beløp i sluttoppgjør. For både hovedentreprenører og underentreprenører er budskapet klart: Les målereglene, avklar avvik skriftlig – og ikke legg til grunn at kontraktene automatisk «speiler» hverandre i hele kontraktskjeden.

Til informasjon: Advokatfirmaet Lund & Co DA representerte AGTunnel i saken.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.