Innlegg: Levetid er ikke et sidepoeng i klimaberegningene

Dette gir etter vårt syn et forenklet bilde av både kunnskapsgrunnlaget og problemstillingen.

Felles standarder gir riktignok sammenlignbarhet. Men klimaregelverket er ikke bare et rapporteringssystem. Det er et styringsverktøy for utslippskutt. Da må beregningene også speile faktiske klimaeffekter.

les også:

Innlegg: Levetid og klima­beregninger i TEK - hvorfor en felles beregningsperiode er viktig

Oppføringsutslippene skjer én gang, når bygget reises. Hvor lenge bygget står, avgjør hvor lenge disse utslippene «virker». Levetid er derfor ikke et tilleggsmoment, men en grunnleggende forutsetning for å vurdere klimaeffekten over tid.

Grønn Byggallianse viser til at faktisk levetid er usikker. Men all klimaregulering bygger på forutsetninger om energibruk, teknologi og materialutvikling. Spørsmålet er ikke om det finnes usikkerhet, men om kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å gjøre kvalifiserte vurderinger. I en sektor som arbeider stadig mer med faktiske utslipp og reelle klimaeffekter, er det også rimelig å være nysgjerrig på hvordan slik kunnskap kan forbedre regelverket.

Oslo Economics dokumenterer betydelige og systematiske forskjeller i levetid mellom ulike bygningstyper, blant annet mellom boligblokker og enkelte næringsbygg på mer enn 100 år. Funnene samsvarer med studier fra andre europeiske land. Dette er ikke marginale avvik, men strukturelle forskjeller som påvirker samlet klimaeffekt over tid.

Les også:

Innlegg: Klimakrav i TEK bør hensynta byggenes faktiske levetid

Når regelverket legger til grunn én felles beregningsperiode uten å ta høyde for slike forskjeller, risikerer vi mindre treffsikre insentiver.

Vi er enige i at Norge skal bygge på internasjonale standarder. Samtidig må myndighetene sikre at klimakravene gir riktige styringssignaler i norsk sammenheng. EU-standardene er i stor grad utviklet i en boligsektor der blokkbebyggelse ofte eies og forvaltes av profesjonelle aktører i leiemarkedet. I Norge eies boligene i langt større grad av beboerne selv, og rundt 40 prosent er organisert i borettslag og sameier. Slike

beslutningsstrukturer gjør at riving langt sjeldnere er aktuelt enn i mange andre EU-land.

Dette påvirker faktisk levetid, og dermed også byggens reelle klimaeffekt.

Spørsmålet om levetid er derfor ikke en teknisk detalj i beregningene, men avgjørende for om klimaregelverket treffer riktig. Å se bort fra at oppføringsutslippene fordeles over 50, 100 eller 150 års brukstid, gir et regelverk som ikke fullt ut fanger den reelle klimaeffekten.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.