Spesialrådgiver Torstein Clausen Jystad (til venstre) og administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL. Foto: NBBL.
Innlegg: Levetid er ikke et sidepoeng i klimaberegningene
Grønn Byggallianse argumenterer for at klimakravene i TEK bør baseres på én felles beregningsperiode, uavhengig av bygningstype og faktisk levetid. De viser til behovet for standardisering og hevder at byggenes reelle levetid er for usikker til å tillegges vekt.
Innlegg av:
Administrerende
direktør Bård Folke Fredriksen og spesialrådgiver Torstein Clausen Jystad,
NBBL.
Dette gir etter vårt syn et
forenklet bilde av både kunnskapsgrunnlaget og problemstillingen.
Felles standarder gir riktignok
sammenlignbarhet. Men klimaregelverket er ikke bare et rapporteringssystem. Det
er et styringsverktøy for utslippskutt. Da må beregningene også speile faktiske
klimaeffekter.
Oppføringsutslippene skjer én
gang, når bygget reises. Hvor lenge bygget står, avgjør hvor lenge disse
utslippene «virker». Levetid er derfor ikke et tilleggsmoment, men en
grunnleggende forutsetning for å vurdere klimaeffekten over tid.
Grønn Byggallianse viser til at
faktisk levetid er usikker. Men all klimaregulering bygger på forutsetninger om
energibruk, teknologi og materialutvikling. Spørsmålet er ikke om det finnes
usikkerhet, men om kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å gjøre kvalifiserte
vurderinger. I en sektor som arbeider stadig mer med faktiske utslipp og reelle
klimaeffekter, er det også rimelig å være nysgjerrig på hvordan slik kunnskap
kan forbedre regelverket.
Oslo Economics dokumenterer
betydelige og systematiske forskjeller i levetid mellom ulike bygningstyper,
blant annet mellom boligblokker og enkelte næringsbygg på mer enn 100 år.
Funnene samsvarer med studier fra andre europeiske land. Dette er ikke marginale
avvik, men strukturelle forskjeller som påvirker samlet klimaeffekt over tid.
Når regelverket legger til grunn
én felles beregningsperiode uten å ta høyde for slike forskjeller, risikerer vi
mindre treffsikre insentiver.
Vi er enige i at Norge skal bygge
på internasjonale standarder. Samtidig må myndighetene sikre at klimakravene
gir riktige styringssignaler i norsk sammenheng. EU-standardene er i stor grad
utviklet i en boligsektor der blokkbebyggelse ofte eies og forvaltes av
profesjonelle aktører i leiemarkedet. I Norge eies boligene i langt større grad
av beboerne selv, og rundt 40 prosent er organisert i borettslag og sameier.
Slike
beslutningsstrukturer gjør at
riving langt sjeldnere er aktuelt enn i mange andre EU-land.
Dette påvirker faktisk levetid,
og dermed også byggens reelle klimaeffekt.
Spørsmålet om levetid er derfor
ikke en teknisk detalj i beregningene, men avgjørende for om klimaregelverket
treffer riktig. Å se bort fra at oppføringsutslippene fordeles over 50, 100
eller 150 års brukstid, gir et regelverk som ikke fullt ut fanger den reelle
klimaeffekten.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.