Innlegg: I 2026 skjerpes kravene til robusthet i kritisk infrastruktur

Å sikre denne grunnfunksjonaliteten er blitt en av vår tids mest krevende oppgaver, i en situasjon preget av økt digitalisering, geopolitiske spenninger og sammensatte/hybride trusler. Det handler om hele kjeden – fra fysisk infrastruktur og strømforsyning, til plattformer, data og kritiske leverandøravhengigheter.

Trusselbildet retter seg i økende grad mot selve fundamentet i samfunnet. Når kabler og forbindelser i havet skades, når GPS forstyrres, eller når det rapporteres om mistenkelige hendelser ved kritiske anlegg i Europa, blir det tydelig hvor sårbare våre fysiske og digitale livliner er. Samtidig øker behovet for digital suverenitet, høyere beredskap og mindre sårbarhet i leverandørkjeder. Dette krever et nytt og mer helhetlig sikkerhetsfokus.

I 2026 må vi derfor justere kursen. Robusthet blir et premiss for drift og beredskap.

Kjernen i reell beredskap

Robusthet handler om evnen til å opprettholde virksomhetskritiske funksjoner, uansett hvilken type forstyrrelser som oppstår – teknisk svikt, leveransebrudd, sabotasje, ekstremvær eller digitale angrep. For strømforsyningen betyr det å sikre kontinuerlig tilgang til kraft. Det krever at virksomheter som ikke kan stoppe, etablerer løsninger som reduserer risikoen for uplanlagte avbrudd og begrenser konsekvensene når avbrudd likevel skjer.

I Norge er avbruddskostnader formalisert i reguleringen gjennom KILE (kostnad ved ikke levert energi), og SINTEF anslår at strømavbrudd samlet koster nettkunder rundt 800 millioner kroner i året.

Derfor er reservekraftløsninger, UPS (uninterruptible power supply) og batterilagring viktige byggesteiner, men bare dersom løsningene er dimensjonert riktig, testet regelmessig og vedlikeholdt med dokumentert kvalitet. Å sikre at transportsystemer, sykehus, ekom- og fibernett og industri kan driftes autonomt ved bortfall av ordinær forsyning, er kjernen i reell beredskap.

Helheten må tåle svikt

Parallelt må beskyttelsen av digitale verdier styrkes. Det handler om hele kjeden fra fysisk sikring av lokasjoner og tekniske rom, til sikker drift av nettverk, plattformer og tjenester, samt styring av avhengigheter mot leverandører. Robusthet skapes sjelden ved ett tiltak; den skapes ved at helheten tåler svikt.

Her kommer også den mest dynamiske delen inn: kunstig intelligens (KI). Gevinstene fra KI, som effektivisering, bedre beslutningsstøtte og nye tjenester er fullt ut avhengige av data. Skal Norge lykkes med KI i virksomhetskritiske prosesser, må vi sikre tilgjengeligheten til kritiske datapunkter og beskytte miljøene der data lagres og behandles.

Systematisk arbeid for å sikre råderett, integritet og kontinuerlig datatilgang er derfor en direkte forutsetning for å realisere KI-potensialet og den videre digitaliseringen.

Robusthet må dokumenteres

I tillegg til utviklingen i omverdenen, er regelverk en viktig katalysator for økt robusthet. I Norge trådte digitalsikkerhetsloven med forskrift i kraft 1. oktober 2025, med krav til hvordan berørte virksomheter skal arbeide med risikostyring, sikkerhetstiltak og håndtering/varsling av hendelser. Budskapet er tydelig: digital sikkerhet må være systematisk, etterprøvbart og forankret i ledelsen.

Samtidig skjerpes kravene i EU gjennom NIS2 (cybersikkerhet) og CER (motstandsdyktighet i kritiske enheter). Norge er ikke EU-medlem, men vi påvirkes likevel gjennom EØS-prosesser, kunder, leverandørkjeder og markedets forventninger. Dokumentert robusthet blir i økende grad en forutsetning for tillit og samarbeid.

Når vi sikrer grunnforutsetningene, som kontinuerlig strøm, tilgjengelige og intakte data, og fysisk beskyttelse av kritiske anlegg, sikrer vi også evnen til å drive digital innovasjon. Det er en agenda som sikrer muligheten til å bygge et sterkere og mer robust Norge.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.