Innlegg: Fordyrende forsinkelser svekker tilliten til bransjen

Før vi vet ordet av det handler det ikke lenger om milliarder og budsjettsprekker. Det handler om tillit. Tillit til bransjen, til myndighetene og til at fellesskapets penger forvaltes med ansvar.

I dagens trusselbilde står vi overfor store investeringer med mål om å øke totalberedskapen ved utbygging og oppgradering av infrastrukturen og tillitt vil være vår viktigste verdi.

For ikke lenge siden lunne vi lese om Implenia og Fornebubanens fantastiske resultater på tunnelkontrakten K2D mellom Skøyen–Vækerø. Jeg kunne ønske disse nyhetssakene ikke var unntaket, men heller normen. At det strengt tatt ikke var noe som fikk spalteplass, fordi det ikke var en nyhet!

Dessverre er det ikke sånn, og nettopp det tror jeg har en langt større samfunnskostnad enn vi kan regne ut i tapte kroner og ører per prosjekt.

For la oss være helt ærlige, for folk flest er et infrastrukturprosjekt ganske enkelt i prinsipp: Det skal bygges en vei, en tunnel eller et anlegg til en gitt pris og innen en gitt tid.

Når virkeligheten gang på gang avviker fra dette, oppstår et gap mellom det som loves og det som leveres. Over tid skaper dette en farlig effekt der folk slutter å tro på planene. Og jeg mener at dette ikke bare er et kommunikasjonsproblem. Det er et strukturelt problem i måten prosjekter planlegges, bestilles og gjennomføres på og det begynner allerede med budsjetteringen.

For å få politisk og økonomisk gjennomslag må prosjektet fremstå gjennomførbart, effektivt og kostnadsbesparende i tillegg til samfunnsnyttig.

Resultatet er at det ofte presenteres optimistiske kalkyler og stramme rammer.

Når prosjektet så settes i gang, møter man virkeligheten der tekniske utfordringer, uforutsette forhold, strengere krav og mer komplekse systemer enn antatt driver prisen opp og avdekker at det aksepterte tilbudet går utover forutsetningene.

Det er ikke nødvendigvis fordi noen har gjort en mangelfull jobb. Det er fordi systemet belønner optimisme og ikke realisme.

Nesten daglig hører vi om store prosjekter som blir forsinket og dyrere enn planlagt. Over tid kan det skape et inntrykk av at det nærmest er umulig å levere til rett tid og rett kostnad. Men det stemmer ikke. Det er mulig. Da E39 Lyngdal øst–vest åpnet for trafikk 2. juni 2025, skjedde det tre måneder før planlagt ferdigstillelse. Til tross for krevende forutsetninger og utfordringer underveis, ble anlegget levert som avtalt. I tett samarbeid mellom byggherre Nye Veier, hovedentreprenør Implenia/Stangeland og tekniske fagmiljøer ble det gjennomført en krevende sluttfase med testing og sikkerhetsgodkjenning. Resultatet ble en trygg, ferdig vei levert til samfunnet før tiden.

Det går ikke uten tett og løsningsorientert samarbeid. Vi må tørre å ta kampene som gjør at arbeidet gjøres godt med en gang, sånn at ikke kvalitet og fremdrift hindres av manglende smidighet eller fastlåste løsninger.

For et prosjekt som leveres på tid, med god kvalitet og uten dramatikk, skaper mer enn et ferdig anlegg. Det skaper trygghet, og tillit. Og trolig vil mange av våre største prosjekter komme langt bedre ut av det, også økonomisk, om vi gjør jobben skikkelig med en gang.

Hvis vi ønsker å bevare tilliten til norsk bygge- og anleggsbransje og til offentlige utbyggere, må vi tørre å stille et grunnleggende spørsmål:

Er målet å få prosjekter vedtatt eller å få dem gjennomført på en måte folk faktisk kan stole på? Hvis vi skal evne å ruste oss for å ivareta sikkerheten fremover må vi ikke miste det viktigste vi har på veien. Det krever mer realisme i tidlige faser, større vilje til å betale for kvalitet og tettere involvering av tekniske fagmiljøer, med det vil vi trolig skape bedre forutsetninger for at vi holder oss innenfor prosjektets rammer og skape varig verdi for samfunnet. Det er den tilliten samfunnet først ga oss.

Om den blir borte, hjelper det lite at prosjektet til slutt blir ferdig.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.