Styreleder for messen, direktør Lars A. Lund, ønsket alle vekommen. Representanter for hele byggenæringen var representert. Utsiktene for neste års mese er meget god. Aktivitetsnivået i Norge går hele tiden oppover. Det er så langt arrangert 20 byggemesser i Oslo. I neste utgave av Byggeindustrien vil vi komme med en egen reportasje om dette, men vi venter til messeutgaven neste år med å bringe en større 50-årsreportasje. Det er nå fullt mulig å melde seg på til neste års arrangement ved å gå inn på Bygg Reis Degs egen hjemmeside - www.byggreisdeg.no Hallvard Gavelstad som er adm. dir. for Bygg Reis Deg AS sier at Bygg Reis Deg skal være Nordens viktigste og mest attraktive møteplass. Messen skal gi kunnskap og inspirasjon. Messen i 2003 som var den første som ble arrangert på Lillestrøm hadde 63 000 besøkendee - derav 30 000 fagfolk. Det var 409 direkte utstillere som dekket et areal på 14 400 kvm (inne) og 1 100 kvm (ute). Målet for messen i 2005 er 70 000 besøkende og 15 000 kvm inne og 1 500 kvm ute. I tillegg vil det bli arrangert en rekke konferanser og konkurranser. Totalt skal det brukes 3,5 millioner kroner i markedfsføring av messen. Lars A. Lund ga følgende orientering om historien: BYGG REIS DEG GJENNOM 50 ÅR Bygningsartikkelgrossistenes Forening i Oslo tok initiativet til den første messen som ble arrangert på Festningsplassen på Akershus Festning i 1954. Norges Varemesse var allerede den gang med som teknisk arrangør, og dette ble starten på et langt samarbeid mellom Norges Varemesse, Bygningsartikkelgrossistenes Forening i Oslo og etter hvert også Norske Byggevareprodusenters Forening, eller Byggindustrien som de nå heter. Bygningsartikkelgrossistenes Forening i Oslo ble startet allerede i 1911 og hadde i 1954 12 15 medlemmer. I dag er det Byggevareindustrien som eier 51% av aksjene i Bygg Reis Deg AS, og Bygningsartikkelgrossistenes Forening i Oslo som eier de øvrige 49. Bak Bygningsartikkelgrossistenes Forening står i dag Løvenskiold-Vækerø AS, Einar Stange AS og L. A. Lund AS nå Optimera AS og en del av Optimera Gruppen AS. Denne innledningen må nødvendigvis bli et tilbakeblikk på tidligere messer, en sammenligning mellom likheter og ulikheter frem til i dag og betraktninger om hvordan vi kan tilpasse oss våre kunder og markedet for den neste messen i 2005. Den første utstillingen på Festningsplassen hadde 60.000 besøkende og 221 utstillere. Det var disponent Edwin Larsen i Thiis & Co. AS, som var leder i foreningen, og som åpnet messen. Han uttalte i brosjyren til utstillingen: Utstillingen kan ikke løse de bestående problemer innen bygningsbransjen, men man håper den kan gi verdifulle opplysninger og være en inspirasjonskilde for både leg og lærd. På denne tid var det stor byggeaktivitet. Det var etter krigen, det var bolignød og det var varemangel og således en takknemlig oppgave å arrangere en messe som på det tidspunktet var den største i Skandinavia, og som hadde som mål å bli etablert som en permanent byggevareutstilling i Oslo. Formålet den gang var først og fremst å henvende seg til fagfolk. Det ble sagt at man ønsket å gi fagfolkene oversikt over hele bransjen og samtidig gi publikum full orientering om alt vedrørende byggevarer. Imidlertid ser man allerede den gang at det var en blanding av en messe for fagfolk, og en messe åpen for publikum, noe som har fortsatt med en nesten 50/50 fordeling i årene etterpå. Bygg-Reis-Deg var motto for utstillingen, og det ble sagt under talen på åpningsdagen at man håpet at dette ikke ville dø med denne utstillingen, men bli et realitetsbetont slagord for byggevirksomheten i vårt land fremover. Vi kan i ettertid si at Bygg-Reis-Deg har blitt et begrep i norsk byggenæring. Med informasjonssenter i Vika, som tidligere ble overtatt fra Norsk Byggtjeneste, er det også blitt en permanent utstilling for byggevarer i Oslo, som var i tråd med intensjonene for 50 år siden. Det er således ikke så mange ting som er veldig forskjellig den gang og i dag. Det er nesten flere likheter enn ulikheter, selv om byggeskikk og byggemåter er forandret, og markedet er ganske annerledes i dag. Behovet og ønsket om kunnskapsformidling er fortsatt tilstede. Allerede i 1954 var det et rådhus med rådgivertjeneste, der publikum kunne konferere om sine problemer med forskjellige fagfolk, arkitekter, bankfolk, bygningskonsulenter, folk fra Boligdirektoratet. Dette, sammen med fokus på verdiskapende tjenester rundt byggenæringen, er også i dag blitt en viktig suksessfaktor for messen. Bygg-Reis-Deg som utstilling har etter mitt skjønn i alle år vært en viktig møteplass for hele byggenæringen. Her har vi som bransje mulighet for å vise publikum, resten av næringen og ikke minst politiske og offentlige organer, byggenæringens ansikt utad og gi publikum verdifull informasjon og svar på mange av deres behov. Den politiske betydningen for messen sto meget sterkt fra starten av, hvor bl.a. Stortingets Industrikomité var på befaring. Dette behovet er annerledes i dag, men hele byggenæringen har fortsatt et stort behov for å markere seg kanskje enda sterkere som næring i dagens politiske bilde, selv om vi har gode næringspolitiske organisasjoner både innenfor handel og industri som skjøtter denne oppgaven på vegne av næringen. I 1963 flyttet Bygg-Reis-Deg fra Festningsplassen til Sjølyst og Norges Varemesse, og her var man t.o.m. 2001. På det meste var det hele 130.000 besøkende på messen da den ble arrangert over 10 dager mot 6 dager de senere år. Fra 1971 ble det arrangert lærlingkonkurranse for 1. gang innenfor flere fag, bl.a. tømmerfagene, kobber- og blikkenslagerfagene, byggtapetserfag, murerfag og også ett år rørleggerfaget. Dette var en viktig konkurranse, og det har i de senere år også blitt arrangert NM for lærlinger under messen. Et annet viktig trekk var starten på alle seminarene som ble arrangert under messesperioden. 1983 var en viktig milepæl for dette, der bl.a. 180 deltakere var med på bruk av datateknikk i byggebransjen, hvor selskapet Norsk Data blant andre hadde en stand på Bygg-Reis-Deg. Dette var starten på en rivende utvikling for bruk av informasjonsteknologi i vår bransje, og ikke minst behov for seminar og faglig påfyll under messen. Jeg introduserte tidligere to sentrale personer i Bygg-Reis-Degs utvikling som har betydd mye for at messen består og har utviklet seg til det den er i dag, nemlig direktør Lars Ø. Lund, som var formann i BGF Oslo i til sammen 13 år, og direktør Narve Ludvigsen, som var formann i Bygg-Reis-Deg AS i til sammen 7 år. Disse to personer som jo er blant bransjens gentlemen, ønsker jeg å ha en dialog med, slik at vi kan få høre om noen viktige milepæler og betraktninger rundt utviklingen av Bygg-Reis-Deg, sa Lund som først introduserte sin far. Lars Ø. Lund kan du fortelle litt om de første erindringer fra hvordan messen i 1954/58 fortonte seg, og kanskje deretter komme med noen betraktninger om situasjonen på slutten av 80-tallet da du som formann for BGF og messen, tok kontakt med Norske Byggevareprodusenters Forening. Nytt spørsmål: Kan du si litt også om samarbeidet med varemessen gjennom årene og litt om størrelsen på Bygg-Reis-Deg i forhold til andre messer. Samarbeidet i messeforeningen, situasjonen i BGF på slutten av 80-tallet med antall medlemmer og behov for videre utvikling. Narve Ludvigsen kan du reflektere litt over utfordringen som dere fikk fra BFG vedrørende Bygg-Reis-Deg messen, og hvordan dere så på dette samarbeidet de første årene og samtidig reflektere litt over utviklingen til Bygg-Reis-Deg messen under ditt lederskap på begynnelsen av 90-tallet. Vi vet at Sjølyst som messesenter ble sprengt både areal- og trafikkmessig. Hvordan opplevde du Lillestrøm som ny arena i 2003? Kan Bygg-Reis-Deg som arena bli en enda bedre messe? Byggeinustrien kommer tilbake til de to herrer og deres svar ved en senere anledning. Avslutningsvis må jeg først og fremst konstatere at det er meget hyggelig at handel og industri, samt tjenesteytende og rådgivende næringer har sluttet opp om messen på en utrolig god måte gjennom alle år. En av de store forskjellene i dag i forhold til tidligere er at man har fått færre og større aktører, samtidig som mangfoldet inkl. utlandske selskaper er betydelig større, og i tillegg har kjedene inntatt arenaen. Tidligere var det kun industrien som hadde private brands. Nå ser vi i større grad også kjedene med dette, samt med konsepter og verdiøkende tjenester som viktige elementer i deres markedsføring. Der hvor det var vareknapphet og bolignød tidligere, ser vi nå et marked med bredt tilbud til alle, en overflod av varer å velge i, ingen bolignød, men stadige endringer i bolig- og næringsbygg med nybygg og betydelig rehabilitering og fornyelse og ikke minst en mye større markedsføring av produkter, tjenester og merkevarer enn før. Kunden kan ha problemer med å se forskjellene og ta valg. Her har messen absolutt en misjon i dag og fremover. Markedsføring er blitt enda viktigere, fordi bransjen ikke bare konkurrerer mellom aktørene i seg selv, men også konkurrerer med andre bransjer som selger kapitalvarer, slik at det er viktig å bli sett og bli hørt. Næringen som helhet må ha den plass og betydning også i det politiske og offentlige miljø i forhold til den verdiskapning bransjen har i landet vårt. Når det gjelder neste års messe, ser vi at det opp gjennom årene har det vært mange av de samme temaer og det samme fokus tidligere som i dag. Det er et godt uttrykk som heter never change a winning team, og det skal vi heller ikke gjøre i 2005, men stadig tilpasse oss de krav og ønsker vi får fra utstillere, fagfolk og publikum, slik at messen blir det samlingssted som byggenæringen vil ha. Jeg håper dere opplever BRD som et MUST å være med på fremover. Velkommen til messen i 2005, avsluttet han. Byggevareprodusentene viktig aktør Lars Næss som er adm. dir. i Icopal og styreleder i Byggevareindustriens forening ble bedt om å snakke om Bygg Reis Degs rolle for byggenæringen. Man har tatt sjansen på å be meg mene noe om Bygg reis degs rolle i byggenæringen . Som om det er noen selvfølgelighet at den har spilt, og vil spille en betydelig rolle. Hva har nå den rollen vært, historisk sett ? Hadde norske boliger, norsk byggeindustri i, håndtverk og handel sett annerledes ut i dag hvis BRD aldri hadde sett dagens lys ? Tvilen som måtte være der er ikke ubegrunnet, men det vil vi aldri få bevis for, og jeg ønsker sånn sett ikke å bevise det heller. Passer liksom ikke så godt i dagens anledning. For vi har hørt Lars imponerende historiske betraktninger og kan vanskelig tro annet enn at BRD har vært et betydelig markedsføringsverktøy for næringen gjennom alle disse 50 år. Og markedsføring av næringens produkter og løsninger er, og har vært, svært viktig, spesielt gjennom årene etter krigen. Så det var konklusjonen i kortverson. La oss se litt tilbake og tenke på hvilke forandringer samfunnet har gjennomgått de siste femti år. Tenk alle de teknologiske, transportmessige, kommunikasjonsmessige forandringer vi har vært igjennom. Også BRD har forandret seg , for all del, men i forhold til verden for øvrig, får vi vel si at forandringene har vært små. Jeg hadde ved denne historiske milepæl tenkt til å dvele mer ved fortiden enn om fremtiden, hvilket normalt ikke er mitt førstevalg må medgies, men det kan iblandt være nyttig å se hvor man har vært og hvor man er for å stake ut veien dit man skal. Og BRD skal videre, med store utfordringer i å modernisere seg i takt med tidens krav. Men det er altså et annet tema. I Icopals historiebok er det under overskriften SOLID MARKEDSFØRING flere bilder, fra den store Vi Kan utstillingen på Kontraskjæret i nittenhundreogdentid, som var opphavet til BRDOg det er bilder fra 70, 80 og 90 talls BRD messer med konge og styreformenn i stramme dresser og blanke sko, og flotte byggevarestander påfallende like dem vi ser i den dag i dag. Fin markedsføring tror jeg. Og historisk sett er det i allefall blant de største happeninger i Icopals og sikkert mange andre leverandørers markedsføringsmemoarer. Nå er det som kjent aldri så lett å vite hva som er god og hva som er nytteløs markedsføring. Før var jo også dette en formidabel grad av markedsføring men av ulike grunner har andre medier overtatt den arenaen. Jeg kalte BRD et markedsføringsverktøy. Det er også en møteplass, et aktivitetsfora, et senter for bransjenyheter. Men først og fremst en markedsplass, hvor betydningen for utstillerne og publikum, er suksesskriteriet. Det er jo de som er og vil være sponsorer. Jeg vil dvele litt over hva markedsføring av byggevarer har betydd for næringen. Det er jo her BRD har hatt sin rolle, og det er jo byggevareindustrien jeg representerer. Og det er byggeindustriens medlemmers bilder som pynter opp bakgrunnen her, altså gode, solide merkevarer for norsk miljø, byggeskikk og tradisjon. I BRDs ungdom hvor det ennå var mangel på byggevarer var informasjonsbehovet annerledes enn nå. Nå er det a jungel out there, hvor folks oppmerksomhet styres av mer eller mindre profesjonelle markedsførere av all verdens produkter. Skal folket bruke feriepengene på det siste uunværlige digitale kamera,på ny båt,eller skal de investere i en nytt inngangsparti, eller nytt tak? Ska entreprenører og byggherrer bruke tilfeldige produkter fra spotmarkedet, eller skal de sikre seg gjennomprøvede løsninger med gode merkevarer med kunnskapsrik organisasjon i ryggen. Skal inngangspartiet vinne må det markedsføring til. Skal byggene bli satt opp av de riktige produkter (objektivt sett fra oss hervæende leverandører), med de riktige løsninger, må det markedsføring til. Nyhetsinformasjoner, brukerveiledninger, kvalitetsbegreper og tilgjengelighet, forskning og utvikling må markedsføres. Merkevarebygging som. skaper etterspørsel for bruk og gjenbruk til gagn for byggenæringen og det norske samfunn. Bygge verdier inni hodene på våre målgrupper så de velger rett !! Norsk byggenæring har dessverre, enten vi liker det eller ikke, (vi liker det selvfølgelig ikke), et noget frynsete rykte som det jobbes seriøst med. Men våre produkter, har ikke noe frynsete rykte. Har dere tenkt på det ? Vi vet at produktene våre er gode. Hvordan vet markedet det ? Kan det komme av vår markedsføring, med BRD som et betydelig talerør ? Vi kan ha et nogenlunde objektivt syn på at disse produktene gagner næringen og byggherrer. Og for å markedsføre de fortrinn og kvaliteter vi ønsker, så trenger vi flere fora, flere metoder. BRD står for en av dem. Og BRD har ressurser og evner til en kontinuerlig utvikling av sitt produkt i takt med tidens krav. Og kan kanskje tenke videre for å ta på seg enda flere roller i denne kampen om kundenes gunst. Det er en utfordring, for dere har jammen sterk konkurranse, Halvard Gavelstad. Med leverandørenes internettsider, kontaktpunkter til profesjonelle brukere, kjedenes butikkutstillinger, DMer, TV og radio reklamer og messer, for ikke å glemme informasjonssystemer fra ODA og deres digitale konkurrenter er det jammen en tøff verden å skulle drive byggemesser i stor stil. Added value må nok til. Tilbake til spørsmålet :Hva har BRD betydd for byggenæringen ? Antagelig ganske mye. Og for byggenæringen som sådan, og da tar jeg med alle ledd fra produsenter i den ene siden, via handelsledd, distributører, håndverkere , hjemmesnekkere, store entreprenører er temmelig konservativ, så har hovedkonseptet til BRD virket år etter år. Jeg mener : Sier du glassull, steinull, takbelegg, 2x 4, 3x 6, gips og sponplater, det høres ikke særlig sexy ut, men det er betegnelser og produkter som har betydd noe for det norske folk så lenge BRD har eksistert og vel så det. Generiske merkevarer. Og sier du Glava og Rockwool, Leca , Icopal ja til og med Isola, så vil jeg hevde det betyr noe for det norske folk tiltross for at det bare er trøtte byggevarer. Ekte merkevarer med gjennkjennelse i det generiske. Og noen enfoldige sjeler som jeg selv og de fleste andre i salen her vier våre korte liv til å lage og markedsføre disse produktene. Endog med glede, entusiasme og engasjement. Hvordan kan så det ha seg ? Hvor kommer engasjementet og energien fra ? Har BRD noe med det å gjøre ? Ja, antagelig. Vi har trengt og trenger et sted der vi kan møte våre kunder face til face, få direkte tilbakemeldinger og skryte av våre produkter. Vi har trengt- og trenger et sted å presentere våre nyheter og se kundenes umiddelbare reaksjoner. Vi har trengt- og trenger et sted der vi kan vise forskjellen på tilstedeværende, markedsorienterte aktører og fjerntliggende spotleverandører. Vi har trengt- og trenger et sted der næringen møtes i konkurranse og samhold, hvor aktuelle temaer kan formidles horisontalt og vertikalt , og hvor aktørene kan oppdatere seg på hva som skjer i øvrige deler av næringen. Og, våre kunder har trengt og trenger fortsatt et sted der de kan se på og ta på de produktene som skal bli deres hus eller hytte, og hvor de samtidig kan finne fagfolk som virkelig kan sine produkter. Og sist, men slettes ikke minst, vi har trengt og trenger et sted der vi kan drive internmarkedsføring for å la våre ansatte ta del i fysisk promovering av våre kvaliteter og fortrinn, for derved å skape entusiasme og glede over å få jobbe nettopp med disse deilige produktene. Hør nå har jeg snakket det fra usexie, trøtte byggevarer til deilige produkter som dekker våre og våre kunders primærbehov. Alle disse behovene har vært dekket annenhvert år på BRD messene. Spørsmålet er om vi stadig har de samme behov, og om BRD er svaret på våre whet dreams i så henseende. Ja se det håper jeg, og det tror jeg. Behovet er der, og hvordan BRD skal dekke det behovet i fremtiden er deres utfordring som jeg ikke hadde tenkt til å mene noe om i dag. Til slutt en liten påminnelse om behovet for eksakt kommunikasjon i markedsføringen, enten det skjer på BRD eller andre steder. Produktene skal jo ikke bare markedsføres, de skal også selges, fremholdt han.
