Hvorfor er entreprenørene lunkne?

Det ligger an til en betydelig kostnadssprekk i forbindelse med utbyggingen av Terminal 2 på Oslo Lufthavn Gardermoen. Arbeidet er budsjettert til å koste 12,5 milliarder kroner. Liten interesse på utlyste kontrakter vil sannsynligvis føre til at utbyggingsbudsjettet sprekker. Men hvorfor er interessen for et slikt spennende prosjekt så laber?

- Når det er få tilbydere, vil prisene gå opp, sier Knut Erik Nordby, prosjektdirektør for OSL-utbyggingen til NRK. Krevende utfordringer knyttet til utbygging av en flyplass i full drift, med stort fokus på sikkerhet trekkes frem som noe av årsaken til den lunkne entreprenørinteressen.

Dette er en sannhet med mange modifikasjoner. Vi har sett en rekke slike eksempler i de siste årene. Mange entreprenører avstår fra å levere anbud på store offentlige byggeprosjekter. Mye av årsaken skyldes måten prosjektene ledes på. Mange byggelederfirma er beryktet i entreprenørbransjen. I stedet for å være medspillere i en prosess, hevdes det at mange byggeledere er motspillere. Til mer penger man makter å skvise ut av entreprenørene, til større blir bonusen til byggelederfirmaene. De offentlige byggherrene synes å premiere dem som leder an i en slik utvikling.

En annen pussighet er at det er entreprenørene som sitter igjen med alt ansvar. Byggelederfirma og konsulenter har en egen evne til å vri seg unna alt som forplikter og som koster penger, sier en entreprenør til Byggeindustrien.

Etter vårt syn er det på høy tid å ta en alvorlig debatt om dette. Vi må få en annen praksis.

Vi har de siste årene sett så mange grelle eksempler på at det har bygget seg opp en ukultur i mange offentlige byggeprosjekter. Det er utviklet et sinnrikt byråkrati – et byråkrati som selvsagt koster utrolig mye penger. Har man i stedet brukt disse pengene til å bygge for, ville man ha kunnet bygget langt mer til en langt billigere pris.

Mange entreprenører fortviler. De tvinges til å bygge opp en langt større administrasjon på en byggeplass en det som strengt talt er nødvendig. Men for å kunne svare på alle krav og innspill fra byggeleder-firmaene, må man ha et apparat som gjør at man kan svare skriftlig der og da. Har man ikke skriftlig dokumentasjon har man tapt.

Ofte kommer tegninger og beregninger alt for sent i byggeprosessen. Ofte er det også feil og mangler på tegninger og beregninger. Men hvem må betale for dette? Som oftes er det entreprenørene som må svi.

Det må være samspill på en byggeplass – alle må spille på lag. Gjør man ikke det blir det dyrt. Man får også et langt dårligere prosjekt enn man kunne ha fått.

Det at Avinor har tildelt en byggelederkontrakt på hele 650 millioner kroner i forbindelse med utbyggingen på Gardermoen, ser vi på som helt hinsides. Man kunne ha bygget mye bygg for disse pengene. Nå opplever entreprenørene en utrolig slitsom hverdag nettopp på grunn av denne byggelederkontrakten. Denne byggelederkontrakten står ikke i noe som helst samsvar med de entreprenørkontraktene som inngås.