Lærer vi av våre feil?

Mens jeg i yngre dager lett kunne himle med øynene og slutte meg til hylekoret, er jeg i dag langt mer skeptisk til om den som setter dagsorden også forvalter sannheten.

Hva er et dårlig prosjekt? Mange kjenner Oslo Kommunes problemprosjekter gjennom media; Flexus, Tøyenbadet, Holmenkollen, mislighetssakene i Undervisningsbygg osv. Rikshospitalet som ikke ble ferdig, Norges Bank, Mongstad; Det er nok å velge i. Operahuset i Sydney…? Joda; kostnadene ble i hvert fall 5 ganger opprinnelig kalkyle og arkitekten nektet å besøke det ferdige bygget. Men hvor mange har hørt dette referert som et dårlig prosjekt? Er det i det hele tatt noen fellesnevner, og er alle like dårlige eksempler?

17.08.2009 refererte VG til Holmenkollen prosjektet som ”Største skandale i Oslos historie”, basert på gapet mellom opprinnelig budsjett og sannsynlige kostnader. Dersom prosjektledelsen for Holmenkollen hadde klart å krympe innholdet slik at prosjektet ble fullført innenfor en ramme på 1,2 mrd; ville prosjektet da vært en suksess? Sannsynligvis ikke; forventningene til innhold kunne neppe fylles innenfor denne rammen. For meg fremstår det som en bragd at hele prosjektet ble fullført i tide til både prøve-VM og ski-VM. Kanskje er prosjektet et eksempel på både dårlig tidligfase¬planlegging og god prosjektgjennomføring? Jeg er ikke i tvil om at ettertiden vil omtale Holmenkollen som en suksess.

Selv hadde jeg i 7 år gleden av å jobbe med et suksessrikt prosjekt; St. Olavs Hospital i Trondheim. Prosjektet er nå i sluttfasen, og vil fullføres på tid og under budsjettet på ca. 12 mrd. Dette er i hvert fall et eksempel på god prosjektgjennomføring. Selv om vi som kjenner prosjektet har erfart både små og store kriser, er disse håndtert og styrt, og det er jo dette som er prosjektledelse. I sin tid ble imidlertid også dette prosjektet fremstilt i media som en skandale, bl.a. med henvisning til de første budsjetter fra 1992 på i underkant av 1 mrd.

Fra 2007 hadde jeg gleden av å lede Undervisningsbygg Oslo KF i drøyt 3 år. Før jeg startet, manglet det ikke på advarsler til meg om selskapet; manglende gjennomføringsevne og befengt med misligheter og manglende kontroll. Det jeg fant var et miljø med høy kompetanse og stor kapasitet, men med behov for litt mer struktur og ledelse. Det sier sitt at foretaket i løpet av 3 år klarte å doble staben og nær tredoble produksjonen, med små voksesmerter. I dag er dette et ledende miljø for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av skolebygg. Fortsatt undres jeg over at det kan oppstå en virkelighetsforståelse i media og på ryktebørsen som har så stor avstand til realitetene.

Hva vil jeg med disse eksemplene?

Jo, for å finne feil vi skal lære av, må vi først vite hva vi leter etter. Er problemene tuftet på manglende eller dårlig planlegging i tidligfase, under prosjekteringen, eller i gjennomføringsfasen? Hvordan ble målene til? Har det vært politiske føringer som kolliderer med andre mål? Hvordan er interessenter håndtert? Hvilken kompetanse og kapasitet har vært tilgjengelig? Har det vært bevisst og klar ledelse? Osv…. Om vi fjerner oss fra flosklene og analyserer realitetene kan vi kanskje lære noe som kan tas med inn i neste prosjekt. Og: Vi må også lete etter erfaringer i alle de gode prosjektene.

Jeg er ikke i tvil om at de som har vært gjennom en slik læring, kanskje også smertelig, er de beste medarbeiderne når neste prosjekt skal gjennomføres. Forutsatt at de både kan og vil lære, selvsagt.

Oppskriften for gode prosjekter er enkel:

• God analyse og målformulering fra prosjekteier.

• Bred kompetanse og tilstrekkelig kapasitet i prosjektledelsen.

• Vilje og ledelse.

Men selv om oppskriften er enkel, er ingrediensene krevende å få tak i, og det en fordel å ha prøvd hele oppskriften før.

Bon apetit!