Byggenæring, industri og byggevareindustri kritiske til sirkulærrapport

– Vi bygger konstruksjoner som skal stå i mange år. Når vi skal se på sirkularitet må vi derfor tenke livsløp. Å måle sirkulariteten med kun én indikator kan kanskje egne seg når en ser på et lukket system som jorden under ett. EU benytter mer enn 20 indikatorer for å måle sin utvikling mot en mer sirkulær økonomi, sier Rannveig R. Landet, direktør for energi og miljø i BNL, i en pressemelding fra foreningen.

– Jeg må ta et forbehold, men fra det vi har sett foreløpig, kan det se ut til at metoden tilsier at vår næring vil bli mer sirkulær om vi river mer og oftere og gjenvinner materialene, enn å forlenge levetiden på det vil bygger og har bygget, sier Landet.

Uenig om prosentene

BNL bruker i dag statistiske data fra Statistisk sentralbyrå til å måle for eksempel gjenvinningsgrad av byggavfall. I 2018 tilsa tallene fra SSB at 43 prosent av byggavfallet materialgjenvunnet mens 28 prosent ble energigjenvunnet.

Ifølge Circularity Gap report greier byggenæringen kun å resirkulere 28,8 prosent av avfallet den produserer.

– SSBs statistikk gir oss en god pekepinn på status og hva vi må jobbe med videre. Det er behov for mer statistikk og indikatorer for å kunne måle hvordan vi utvikler oss som et sirkulært samfunn. Det er en stor fordel at statistikken er koordinert med EU og at vi bruker samme indikatorer. Vi trenger også en felles satsing med myndighetene på et stort program for sirkulær økonomi i byggenæringen og våre levererandører. Utfordringene som skal løses er mange, sier Landet.

Energi- og miljødirektøren legger til at BNL vil studere rapporten nærmere for å finne ut om metoden er egnet for å oppnå mer bærekraftige og sirkulære bygg og anlegg.

– Veldig tvilende

Trine Dyrstad Pettersen - teknisk sjef i Byggevareindustriens forening, uttaler seg kritisk til rapporten i en artikkel på Nettavisen, hvor bransjesjef for gjenvinning i Norsk Industri, Gunnar Grini, stempler rapporten som «rent idioti».

– Dersom man legger tallet 2,4 prosent til grunn, kan vi vel alle være enige i at dette ikke er et godt resultat, men som Grini bemerker er vi veldig tvilende, og vel direkte uenig i hvordan man måler og fremstiller hvor sirkulært et samfunn er, sier Pettersen til Nettavisen.

NITO og NHO finansierte arbeidet til Circular Norway og initiativtakerne Virke og Skift, men besluttet like før lansering å ikke stille seg bak rapporten, heter det videre i artikkelen.

‒ Anerkjent metode

Alexander Christiansen, prosjektleder i Circular Norway, uttaler til Byggeindustrien at Circularity Gap Report Norway er et svar på regjeringens utfordring om å bli et foregangsland på sirkulærøkonomi. Christiansen forklarer at rapporten skal gi et måltall på sirkularitet i Norge ved å se på materialstrømmene av ikke-fornybare og fornybare ressurser som er importert til eller produsert i Norge.

‒ Uten et måltall er det vanskelig å måle fremgang for hvor mye vi øker sirkulariteten de neste årene, slik myndighetene ønsker. 2,4 prosent sirkularitet peker på andelen av totale råvarer benyttet i Norge som sirkuleres tilbake i kretsløpet sier Christiansen.

‒ Det er ulike måter å utarbeide et måltall på, men vi har valgt å bruke en anerkjent metode fra Nederlandske Circle Economy som er brukt i den globale gap-rapporten på sirkularitet som hvert år lanseres under verdens økonomiske toppmøte i Davos, samt i nasjonale gap-rapporter for Nederland og Østerrike. Det er en vitenskapelig komité med ledende akademikere har utviklet metodikken. I forarbeidet til oppstarten av analysen av Norge har vi fått faglig støtte fra Sintef og NTNU. Ved at flere land bruker samme metodikk gir analysene et unikt sammenligningsgrunnlag som har en verdi i seg selv, avslutter han.

Last ned hele rapporten her.