Innlegg: Forsinkelses­renter beregnes av kravet inkl. mva.

I et innlegg på bygg.no 6. juli 2026 (Forsinkelsesrenter og merverdiavgift i omtvistede entreprisekrav) adresserer advokatene Komissar og Bø Rognan i advokatfirmaet Haavind hvorvidt forsinkelsesrenter for omtvistede krav i entrepriseprosjekter skal beregnes av kravet inklusiv eller eksklusiv merverdiavgift. Konklusjonen i innlegget er at det, i situasjoner der entreprenøren ikke har innberettet og betalt mva. etter merverdiavgiftsforskriften § 15-9-3, ikke skal beregnes forsinkelsesrenter av merverdiavgiftsdelen av kravet.  Det er flere gode poenger i innlegget fra Komissar og Bø Rognan, men – som jeg utdyper nærmere i dette innlegget – er jeg likevel uenig i konklusjonen.

Etter forsinkelsesrenteloven § 2 skal debitor (byggherre) betale forsinkelsesrenter «når kravet ikke innfris ved forfall». Det er altså det ubetalte berettigede kravet det skal beregnes og betales forsinkelsesrenter av. Bestemmelsen skiller ikke mellom merverdiavgiftsdelen og andre deler av et krav. I bygge- og anleggsprosjekter oppgir og fakturerer entreprenøren sine krav med tillegg av merverdiavgift, og byggherrens betalingsplikt overfor entreprenøren gjelder derfor beløpet inkl. mva. Det ubetalte kravet er derfor inkl. mva.  Bestemmelsens ordlyd tilsier derfor at det skal betales renter av det fulle berettigede beløpet – kravet – inkl. mva. Før merverdiavgiftsloven § 15-9-3 har det også vært uomtvistet at renter skal beregnes av beløpet inkl. mva. Etter mitt syn er det ikke grunnlag for å se annerledes på dette nå enn tidligere.

Etter merverdiavgiftsforskriften § 15-9-3 innberettes omtvistede beløp som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter først når kravet er avklart eller betalt dersom det objektivt sett er rimelig tvil om entreprenøren har rett på vederlaget. Bestemmelsen ble innført for å redusere entreprenørens likviditetsmessige belastning for omtvistede krav

Forskriftsbestemmelsen gir ikke hjemmel for å unngå forsinkelsesrenter av merverdiavgiftsdelen av ubetalte berettigede krav. Bestemmelsen gjelder rettsforholdet mellom entreprenør og myndighetene. Den påvirker ikke byggherrens betalingsplikt overfor entreprenøren, og påvirker derfor ikke kravet i relasjonen til forsinkelsesrenteloven § 2. I relasjonen mellom byggherre og entreprenøren kan forskriftsbestemmelsen derfor i høyden kun ha en indirekte betydning som et hensyn/tolkningsfaktor sammen med øvrige hensyn og tolkningsfaktorer.

Flere formål og hensyn ligger ifølge forarbeidene bak forsinkelsesrenteloven. I NOU 1974:54 fremheves:

Morarenten kan begrunnes både i prevensjonshensyn, reparasjonshensyn, i betraktninger om ugrunnet berikelse og i det synspunkt at kreditt bør godtgjøres hva enten kreditor har ytet den frivillig eller ikke.

På den ene siden skal altså kreditor (her: entreprenøren) få dekket sitt tap som følge av byggherrens forsinkede betaling. På den andre siden skal ikke debitor (her: byggherren) få en uberettiget fordel eller berikelse ved å betale for sent. Forsinkelsesrenteloven skal hindre forsinket betaling, ikke oppfordre debitor til det.

Disse hensynene kan ved første øyekast sies å til dels trekke i hver sin retning mht. hvorvidt renter bør beregnes inkl. eller eks. mva. Dersom entreprenøren ikke innberetter og betaler mva., har han ikke noe tap knyttet til merverdiavgiftsdelen som han trenger å få kompensert. Byggherren vil imidlertid på sin side få en uberettiget berikelse ved å betale for sent, hvilket bl.a., også i relasjon til meravgiftsdelen av kravet, gir en likviditetsmessig fordel.

Disse til dels motstridende synspunktene løses etter mitt syn av at det ifølge både forarbeidene til forsinkelsesrenteloven og bl.a. Rt. 1995 s. 498 er fastslått at forsinkelsesrenter ikke er avhengig av at kreditor (entreprenøren) har lidt et konkret tap. Forsinkelsesrenter er ment å være en normalerstatning fremfor en tapsdekningsregel. At entreprenøren eventuelt ikke lider et tap er derfor hverken avgjørende eller et særlig tungtveiende argument for beregningen av entreprenørens rentekrav.  

Dessuten kan entreprenøren ha et tap knyttet til kravet selv om han ikke har et tap knyttet til selve merverdiavgiftsdelen. Det må - i den grad man skulle mene det er relevant å se bort fra at forsinkelsesrenter er ment å være en normalerstatning fremfor en tapsdekningsregel - i så fall vurderes av kravet i sin helhet, ikke for ulike deler av kravet hver for seg.

De øvrige hensynene bak forsinkelsesrenteloven slår derimot til med samme tyngde uavhengig av om entreprenøren har innberettet og betalt mva. eller ikke. Byggherren påvirkes ikke av entreprenørens innberetning, og får uansett samme fordel og berikelse av hele det ubetalte beløpet – også merverdiavgiftsdelen. Å ikke pålegge byggherren å betale renter av merverdiavgiftsdelen av et krav mangler derfor ikke bare forankring i ordlyden i forsinkelsesrenteloven, men vil også være i strid med både prevensjonshensynet, betraktninger om ugrunnet berikelse og i det synspunkt at kreditt bør godtgjøres.

Min vurdering er derfor at forsinkelsesrenter fremdeles skal beregnes av det berettigede kravet inkl. mva., uavhengig av om entreprenøren har innberettet og betalt mva. eller ikke.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.