Innlegg: På tide med en kraftfull satsing på digitalisering i bygge­næringen

Den grunnleggende digitaliseringsutfordringen er enkel: Data flyter for dårlig.

Årsaken er kjent: En fragmentert verdikjede med ulike formater og dokumentasjonskrav, systemer som ikke snakker sammen og manglende felles datakilder.

Konsekvensene er også kjent: De samme dataene registreres, bearbeides og rapporteres om igjen og om igjen gjennom hele verdikjeden til høye kostnader.

Mange omtaler digitalisering som et teknologispørsmål. Det er det ikke. Mye av standardene og teknologien finnes allerede. Problemet er at næringen ikke har greid å samle seg om en felles struktur for hvordan data skal beskrives, deles og gjenbrukes, samt hvordan vi organiserer dette arbeidet.

Dette handler altså om styring og ledelse – ikke teknologi!

Små forbedringer kan gi milliardgevinster

Når vi snakker om Norges største fastlandsnæring, skal det ikke store forbedringer til før effekten blir betydelig.

Bedre dataflyt betyr mindre dobbeltarbeid, færre feil, bedre kvalitet og lavere kostnader. Det forenkler bærekraftsrapportering, myndighetsrapportering og vil redusere misforståelser mellom aktørene i prosjektene.

Potensialet er gevinster i milliardklassen.

Offentlig sektor får den største gevinsten

Omtrent 40 prosent av produksjonsverdien i bygg- og anleggsnæringen er knyttet til offentlige prosjekter. Offentlig sektor er som kunde også fragmentert, men er underlagt det samme anskaffelsesregelverket. De er dermed den største «enkeltaktøren» som kunde og investor.

Økt effektivitet og produktivitet betyr lavere byggekostnad. Hver prosent forbedring betyr flere skoler, sykehjem, veier og offentlige bygg for de samme skattepengene – en økt gevinst for det offentlige.

Det offentlige har dermed minst like mye å vinne på bedre dataflyt som næringen selv.

Næringen kan/vil ikke endre seg av seg selv

Byggenæringen kan ikke løse utfordringen alene. Vi trenger et dytt i baken fra de som får gevinsten av forbedringsarbeidet. Deler av byggenæringen er lite konkurranseutsatt, og mange aktører er først og fremst opptatt av forutsigbare og like konkurransevilkår. De vil ikke investere i nye løsninger dersom konkurrentene kan fortsette som før.

Derfor må det offentlige bruke sin makt som byggherre og eiendomsforvalter til å stille tydelige krav til bruk av felles digitale standarder, åpne dataformater og standardiserte rapporteringsprosesser.

Dette handler også om makt

Ny teknologi basert på åpne standarder vil utfordre dagens forretningsmodeller, og nye forretningsmodeller utløser et behov for ny kompetanse.

Den som kontrollerer dataene, kontrollerer ofte også arbeidsprosessene. Når data blir mer tilgjengelige, standardiserte og gjenbrukbare, utfordres etablerte arbeidsformer og posisjoner i verdikjeden. Nye tjenester og nye aktører kan vokse frem.

Derfor er dette ikke en endring som kommer av seg selv. Den må styres, forankres og gjennomføres i et tett samarbeid mellom næringen og myndigheter.  

Behov for et nasjonalt løft for byggenæringen

For å realisere de enorme gevinstene som kan utløses, må det investeres i digitalt samarbeid. Det betyr felles digital infrastruktur, standardisering av data og krav, felles datakilder og bygging og spredning av digital kompetanse.

Derfor trenger Norge et flerårig offentlig-privat samarbeid for digitalisering av byggenæringen med finansiering i 100-millionersklassen.

100 millioner høres mye ut, men kan dette forbedre produktiviteten med bare 1 % utløser det milliardgevinst. Regnestykket er enkelt!

For en regjering som hvert år bruker titalls milliarder kroner på strømstøtte, burde noen hundre millioner til digitalisering av Norges største fastlandsnæring være vekslepenger. Næringen selv må selvfølgelig også bidra i dette spleiselaget.  

Spørsmålet er ikke om vi har råd til å investere i bedre dataflyt. Spørsmålet er om vi har råd til å la være.

 Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.