Innlegg: Utslipp av klima­gasser som ikke finnes tas ikke med i klima­gass­beregninger – utslipp som finnes tas med

Les også:

Innlegg: Det holder å telle til tre!

Det begynner å bli et mønster. Tidligere i sommer har det gjennom debattinnlegg fra Norske Trevarer og Treindustrien kommet sterk kritikk av Direktoratet for byggkvalitets forslag til revidert teknisk forskrift (TEK17).

Når organisasjonene i treindustrien ikke får gjennomslag for å gi trebygg en særskilt fordel i klimagassberegningene, forsøker den å flytte debatten til politikken. Budskapet er at regelverket bør endres slik at tre kommer bedre ut – uavhengig av hva kunnskapsgrunnlaget tilsier.

Det er nettopp dette Drangsland også formidler i sitt innlegg, sannsynligvis for å skape politisk press som flytter DiBK over på defensiven.

Les også:

Innlegg: Karbon er karbon – også når det lagres i bygg

Vi deler ambisjonen om å utvikle verdikjeder basert på norske råvarer. Problemet oppstår når det vitenskapelige grunnlaget for klimagassberegninger forsøkes erstattet av næringspolitiske ønsker, og at definisjonen av norske råvarer reduseres til å være tømmer alene.

Internasjonale standarder for klimagassberegninger er utviklet gjennom flere tiår og bygger på vitenskapelige prinsipper. De er materialnøytrale og gjør det mulig å sammenligne løsninger i tre, betong, stål og andre materialer på en troverdig måte. Hvis særinteresser lykkes med å endre disse prinsippene for å favorisere én næring, svekkes tilliten til hele rammeverket som gjør det mulig å kutte klimgassutslipp.

Likevel ser vi gjentatte forsøk på å innføre særregler for biobaserte materialer uten at det kan dokumenteres at dette gir lavere klimagassutslipp.

Drangsland sammenligner midlertidig lagret karbon i trekonstruksjoner med CO₂-utslipp som aldri har funnet sted. Det er den samme grunnleggende feilen som Norske Trevarer og Treindustrien har gjort.

Karbon lagret i treprodukter inngår fortsatt i det korte karbonkretsløpet. Utslipp som faktisk er unngått, representerer derimot en varig reduksjon av CO₂ i atmosfæren. Dette er to fundamentalt forskjellige størrelser.

Dagens standarder bygger på at det korte karbonkretsløpet er tilnærmet i balanse. Derfor regnes både midlertidig karbonlagring og biologiske utslipp fra skogsystemet som null beregningsmessig. Dersom Drangsland ønsker at karbonlagring i tre skal gi en klimagevinst, må han også akseptere at alle direkte og indirekte utslipp fra hogst, nedbrytning og endringer i skogens karbonlager tas med i regnestykket. Man kan ikke hente gevinsten på plussiden av nullregnskapet uten å ta med utslippene på minussiden.

Det er heller ikke riktig som Drangsland hevder at regjeringen har forpliktet seg til å bruke mer tre i bygg. Norske myndigheter har tvert imot vært tydelige på at klimapolitikken skal være teknologinøytral og bygge på dokumentasjon – ikke forhåndsbestemte materialvalg.

Klimautfordringene i bygg- og anleggssektoren løses best ved å stimulere til innovasjon og belønne løsningene som dokumenterer størst klimaeffekt, uavhengig av materiale.

Vi trenger derfor mindre politisering av klimaregelverket og mer oppslutning om kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for standardene. Det er denne tilnærmingen Direktoratet for byggkvalitet har lagt til grunn i forslaget til endringer i TEK17, til treindustriens frustrasjon.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.