Nordea spår rentehopp i september – og ingen kutt før i 2028

Da Norges Bank i fjor kuttet renta to ganger, var det basert på forventninger om at den underliggende prisveksten gradvis skulle avta fra rundt 3 prosent.

Men slik gikk det ikke. Prisveksten økte ytterligere på slutten av fjoråret og på nyåret, og ledigheten avtok noe. Samtidig har Iran-krigen ført til økt oljepris og fraktrater, noe som hever inflasjonsrisikoen framover.

Venter ny renteøkning

Norges Bank besluttet følgelig i mai å heve styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, opp til 4,25 prosent.

Etter at renten ble skjerpet, kom en sommer med lavere inflasjonstall enn anslått i både juni (2,7 prosent) og juli (3 prosent).

Likevel er nok et rentehopp i vente når banken tar sin neste rentebeslutning 24. september, tror Nordea.

– Selv om usikkerheten rundt det underliggende prispresset har økt med inflasjonstallene som har kommet i sommer, lener vi oss mot at Norges Bank hever renta en gang til i løpet av høsten, skriver sjeføkonom Kjetil Olsen og seniorstrateg Sara Midtgaard i Nordea i makrorapporten Economic Outlook.

Tok seieren på forskudd

– Sentralbanken sitter med en inflasjon som overrasket litt i sommer, men den er fortsatt for høy, og vi tror den tar seg opp litt igjen, sier Olsen til NTB.

De to peker på at andre mål på underliggende prisvekst ikke viser tegn til å avta, men heller holde seg høyt på rundt 3,5 prosent.

Banken mener i tillegg det er grunn til å tro at kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som nå er 2,7 prosent, vil ta seg opp igjen og holde seg rundt eller litt over 3 prosent ut året.

Sentralbanken «erfarte gjennom fjoråret at det kan være kostnader med å ta seieren på forskudd», skriver Olsen og Midtgaard.

– Denne gangen vil de derfor trolig ønske å være helt sikre på at inflasjonen kommer ned til inflasjonsmålet før de eventuelt begynner å lette pengepolitikken igjen. Vi ser derfor ikke for oss rentekutt før i 2028, og da bare ned til 4 prosent, et nivå som mest trolig ikke er veldig langt unna et nytt normalnivå for styringsrenten, skriver de.

Litt økt ledighet og litt lavere vekst

Banken anslår at Fastlands-BNP vil øke med 1 prosent i 2026, ned fra en økning på 1,7 prosent i fjor. For 2027 og 2028 er anslagene henholdsvis 1,1 og 1,5 prosent.

Nordea venter også at arbeidsledigheten vil stige noe de neste årene, fra dagens 2,1 prosent til 2,3 prosent i slutten av 2028.

– Det skyldes dels snuoperasjonen til Norges Bank, og dels at oljeinvesteringene er i ferd med å avta litt etter å ha steget mye. Det gjør at vekstimpulsen blir litt mindre enn den har vært, sier Olsen.

På plussiden trekker banken fram flere forhold. Til tross for uro globalt, har eksporten fra fastlandet steget mye som følge av god markedsvekst og svak krone.

Samtidig har det vært kraftig vekst i turismen, det ventes fortsatt god markedsvekst i utlandet og også vedvarende vekst i offentlig etterspørsel. I tillegg rapporteres det i bygg- og anleggsbransjen samlet sett om en viss vekst framover, skriver Nordea.

At det i utgangspunktet er et stort antall ubesatte stillinger, kan også bidra til å dempe utslagene i arbeidsmarkedet, skriver banken.