Innlegg: Har vi glemt formålet med uavhengig kontroll?

Kravet om uavhengig kontroll ble innført som en del av byggesaksregelverket i 2013. Bakgrunnen var blant annet vurderinger av at foretakenes egne kvalitetssikringssystemer ikke hadde tilstrekkelig effekt.

Ordningen skulle fungere som et nytt virkemiddel for å hindre feil og skader på områder der konsekvensene kunne være alvorlige. For å gi forutsigbarhet til foretak som skulle motta og utføre kontroll, ble det utarbeidet en temaveileder for uavhengig kontroll [1].

Likevel kan det se ut til å mangle en felles forståelse av hvordan prosjekteringskontroll bør praktiseres. Både omfang og detaljnivå kan variere betydelig mellom ulike kontrollerende foretak. Dette skaper uforutsigbarhet for prosjekterende, tiltakshaver og andre aktører i byggeprosjekter.

Regelverket [1] [2] [3] gir grunnlag for å tolke uavhengig kontroll som en kontroll av om prosjekteringen er forsvarlig.

Vurderingen bør gjøres opp mot prosjektets kompleksitet, risiko og gjeldende krav. Dette innebærer at sentrale forhold som kan påvirke konstruksjonens sikkerhet, må være vurdert og begrunnet.

I noen tilfeller kan imidlertid uavhengig kontroll fremstå som en detaljert gjennomgang av tekst og formuleringer. Slike forhold har ofte liten betydning for selve prosjekteringen.

Dersom prosjekteringskontrollen blir for detaljorientert, fører det ofte til flere kommentarrunder, omfattende kontrolldokumenter og gjentatte revisjoner av rapporter. Dette er tidkrevende for både prosjekterende og kontrollerende foretak.

I tillegg kan det gi merarbeid for byggherre og entreprenør, som ofte koordinerer og følger opp kontrollarbeidet. Resultatet kan bli høyere kostnader, uten at kontrollen nødvendigvis skaper tilsvarende merverdi for prosjektet.

Det bør også være rom for å stille spørsmål ved hvilken vekt kontrollørens merknader skal ha. Det kan oppfattes som om alle kommentarer må innarbeides, selv når de ikke kan knyttes til konkrete krav i regelverket. Det er derfor viktig at det kontrollerende foretaket identifiserer faktiske avvik fra kravene som gjelder for prosjektet.

I enkelte tilfeller kan kontrollen fremstå som basert på krav som går lenger enn det aktuelle prosjektet krever. Geoteknisk prosjektering i et byggeprosjekt må for eksempel ikke alltid oppfylle kravene som gjelder for prosjekter etter Statens vegvesens håndbøker.

I en bransje med stort kostnadspress må uavhengig kontroll gi tydelig merverdi for prosjektet. Kontrollens viktigste bidrag er å vurdere om prosjekteringen er faglig forsvarlig og tilpasset prosjektets kompleksitet. Den bør i mindre grad handle om å sikre at fagrapporter er feilfrie i alle detaljer.

Når kontrollen rettes mer mot de forholdene som faktisk kan ha betydning for prosjekteringen, vil uavhengig kontroll bidra til tryggere prosjekter uten unødvendig merarbeid.

Referanser:

[1] Direktoratet for byggkvalitet, «Temaveileder uavhengig kontroll,» 2012.

[2] Direktoratet for byggkvalitet, «Byggesaksforskriften (SAK10), kapittel 14 Kontroll av tiltak,» 2010.

[3] Standard Norge, «NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner,» 2016.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.