Dieselhvisking

Så kom avgiftsøkningen som ventet 1. september. I store, viktige næringer som anleggsbransjen og landbruket får kostnadshoppet kraftig innvirkning.

Selv om mye indeksreguleres i kontraktene, er det fortsatt eksempler der fastpris får utslag når CO2-avgiften på anleggsdieselen øker prisen med to-tre kroner per liter.

Men fastpris eller ei. Noen må betale – enten det er sluttkunden eller entreprenøren.

For alt henger sammen med alt, som daværende statsminister Gro Harlem Brundtland sa i 1993 for å beskrive helhetstenkning.

Slik er det nå også. Når avgiftene økes, øker også byggekostnadene.

I Sogn Avis forteller entreprenøren Oddgeir Havnen at det først og fremst er kunden som får ekstrakostnaden, men han er uroet over et privat kundemarked som har gått ned, og at det offentlige avlyser flere tilbud fordi det blir for dyrt.

Det kan med andre ord være enda en kostnad som bidrar til brems i byggetakten.

Normalt blir det politisk rabalder og offentlig debatt av slikt, men den såkalte «borgfreden» i forbindelse med kongens død har tatt luven av den politiske avgiftsdebatten. I alle fall utad.

I stedet er det bransjestemmene som høres i det offentlige ordskiftet, mens politikerne sitter på gangen og lytter til Politisk kvarter i et kvarter uten politiske stemmer.

Julie Brodtkorb er en av dem som har inntatt NRK-studio i politikernes fravær. MEF-lederen, som har vært en tydelig forkjemper for anleggsbransjens rop om avgiftskutt, er ikke underlagt borgfreden og får sagt sitt.

Budskapet om krise kommer klart og tydelig frem.

I et intervju med Finansavisen sier Brodtkorb at hun synes borgfreden er fin, og at det ikke hadde kledd rikspolitikerne å krangle i vandrehallen samtidig som en ny konge avlegger ed i Stortinget.

Det er ikke vanskelig å være enig i det. 

Men ikke alle er like positive.

Jusprofessor og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf er kritisk. Hun mener en selvpålagt avtale fort kan ende som en knebel for politisk debatt, sier hun til Nationen.

Det er ikke vanskelig å være enig i det heller.

For Senterpartiet, som selv har fått avslått et møteinitiativ på Stortinget for å snakke om borgfreden, er avgiftssaken en kjernesak. Det smerter dem å måtte være stille.

For Arbeiderpartiet og Høyre, som sa nei til å forlenge det midlertidige avgiftskuttet, oppleves nok situasjonen ikke like smertefull. 

Den politiske debatten bør være dempet de første dagene etter kongens død. Men at de politiske partiene har blitt enige om å sette all politisk debatt på pause frem til gravferden 9. september, er for lenge.

Borgfreden gjør at det som forrige gang fremsto som et dieselbrøl, nå oppleves som dieselhvisking.

Det burde være mulig å lande et lydnivå sånn midt imellom.