Innlegg: Hva gjør man når kontraktsparten åpner rekonstruksjon?

Statistikken innebærer at den samlede eksponeringen for resten av verdikjeden har økt betydelig, og konsekvensene av én enkelt rekonstruksjon eller konkurs kan ramme et stort antall aktører. Denne risikoen bør aktørene i bransjen ta hensyn til ved inngåelse av avtaler, f.eks. i form av en kritisk vurdering av avtalevilkår som fraviker NS-kontraktenes krav om sikkerhetsstillelse.

Den siste tiden har vi sett flere eksempler på at store aktører i økonomiske problemer søker rekonstruksjon fremfor å melde oppbud. Oslo tingrett opplyser i årsmeldingen for 2025 at det ble åpnet rekonstruksjonsforhandling i 13 saker i 2025. Seks av sakene gikk senere over i konkurs, mens tre av de fullførte rekonstruksjonene gjaldt BMI Group (BMI/Icopal), hvor rekonstruksjonen innebar en avvikling av selskapene. Erfaringene viser altså at det er en betydelig risiko for at rekonstruksjonen ender i konkurs eller avvikling av selskapet.

Både Berthelsen & Garpestad og AG Tunnel forsøkte å søke rekonstruksjon før selskapene gikk konkurs, men fikk ikke innvilget rekonstruksjon. Nylig ble det også kjent at Ruta Entreprenør har søkt om og også fått innvilget rekonstruksjon.

Hva bør man som kunde, leverandør, rådgiver eller underentreprenør gjøre hvis en kontraktspart tas under rekonstruksjon?

Gjeldende lovgivning

Siden 2020 har vi hatt en midlertidig lov om rekonstruksjon. Nye, permanente regler ble vedtatt i juni 2026, men har ikke trådt i kraft ennå, hvilket innebærer at det per i dag er den midlertidige rekonstruksjonsloven som gjelder. De grunnleggende mekanismene fra den midlertidige loven er i stor grad videreført i de permanente reglene, men de nye reglene innfører viktige endringer, herunder et system med klasseinndeling av kreditorer, mulighet for å inkludere pantesikrede krav i planen, og sterkere virkemidler for å gjennomtvinge en plan der et flertall støtter den.

Rekonstruksjon kan begjæres av virksomheten selv når den «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». I tillegg kan en kreditor begjære rekonstruksjon dersom skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.

Utestående fordringer på tidspunktet for innledning av rekonstruksjon vil måtte meldes inn som fordring til rekonstruktøren. For usikrede fordringer som har oppstått før åpningstidspunktet, typisk utestående krav for utført arbeid eller leverte tjenester, vil dette bli en dividendefordring. Tvangsdekning (utlegg, tvangssalg o.l.) kan ikke gjennomføres uten rekonstruktørens samtykke. Dette gir selskapet arbeidsro til å forhandle med kreditorene.

Basert på selskapets økonomi og innmeldte krav, utarbeider selskapet i samarbeid med rekonstruktøren en rekonstruksjonsplan. Planen angir forslag til hvordan fordringene skal behandles, f.eks. prosentvis reduksjon av gjeld og utestående betalinger, betalingsutsettelser, konvertering av gjeld til egenkapital, eller en kombinasjon av disse.

Deretter må kreditorene ta stilling til planen. En frivillig rekonstruksjon krever i utgangspunktet godkjennelse fra alle fordringshavere som omfattes av rekonstruksjonen. Ved en tvangsakkord må minst halvparten av det samlede beløpet som har stemmerett, ha stemt for forslaget for at rekonstruksjonsplanen kan vedtas. Et ufravikelig prinsipp er at ingen kreditor kan stilles dårligere gjennom planen enn vedkommende ville blitt i en konkurs.

Hva skjer dersom rekonstruksjonen mislykkes?

Rekonstruksjonen kan innstilles med alle fordringshavernes samtykke eller dersom selskapet godgjør å være solvent. Utenom disse tilfellene, er konkursåpning eneste vei ut av rekonstruksjon dersom ingen rekonstruksjonsplan vedtas.

Hvordan håndteres løpende avtaler?

Når en entreprenør med en rekke pågående prosjekter tas under rekonstruksjon, vil det foreligge en rekke løpende avtaler med både byggherre, underentreprenører og andre leverandører.

Håndtering av skyldnerens avtaler i rekonstruksjon reguleres av dekningsloven kapittel 7, jf. rekonstruksjonsloven § 62. Ved alvorlige økonomiske problemer hos kontraktsparter vil leverandører, rådgivere og underentreprenører typisk kunne vurdere heving og stans. Her gjelder det imidlertid viktige begrensninger:

-          Begrenset hevingsrett. NS-kontraktene gir i utgangspunktet hevingsrett ved insolvens, jf. eksempelvis NS 8407 pkt. 46.1, NS 8417 pkt. 46.1 og NS 8401 pkt. 17. Det følger imidlertid av dekningsloven § 7-3a at åpningen av rekonstruksjon ikke i seg selv gir hevingsrett. Heving på dette grunnlaget vil kunne eksponere parten som hever urettmessig for erstatningsansvar.

-          Begrenset stansningsrett. Videre følger det av rekonstruksjonsloven § 55 at en kontraktspart ikke kan påberope seg skyldnerens mulige mislighold i tiden før rekonstruksjonen ble innledet. En underentreprenør kan f.eks. ikke stanse arbeidene under henvisning til betalingsmislighold som ligger forut for rekonstruksjonstidspunktet.

Selskapet som er under rekonstruksjon, har på sin side to valg for håndtering av løpende avtaler:

-          Avslutning. Selskapet kan velge at avtalen skal omfattes av rekonstruksjonsforhandlingene, jf. deknl. § 7-4 a første ledd annet punktum. Krav relatert til det avsluttede avtaleforholdet, blir i så fall et krav som må behandles i forbindelse med rekonstruksjonsprosessen og omfattes av rekonstruksjonsplanen som skal fremlegges for kreditorene.

-          La avtalene løpe videre i rekonstruksjonsperioden. Det følger av dekningsloven § 7-5 at avtaleparten til selskapet under rekonstruksjon kan kreve betaling eller sikkerhet for sine leveranser dersom vedkommende underentreprenør, rådgiver eller leverandør skal oppfylle sin del av avtalen etter rekonstruksjon. En entreprenør under rekonstruksjon med mål om videre drift, vil normalt forsøke å fullføre kontraktene mot kunder for å unngå motkrav og frigjøre likviditet, f.eks. innestående beløp som først faktureres i sluttfaktura.

En underentreprenør, rådgiver eller leverandør kan dermed være forpliktet til å fortsette sin leveranse etter åpning av rekonstruksjonen. Avtaleparten vil likevel kunne kreve betaling eller sikkerhet for betaling. Uteblir betaling vil avtaleparten kunne gjøre gjeldende alle relevante misligholdsbeføyelser etter kontrakten.

Det sier seg selv at en større rekonstruksjon med løpende kontrakter dermed krever betydelig likviditet eller finansiering hos selskapet som rekonstrueres.

Finansiering av driften under rekonstruksjon

Selskapet kan ikke stifte ny gjeld, pantsette eiendeler eller avhende fast eiendom uten tillatelse fra rekonstruksjonsutvalget. Dersom driften skal fortsette mens forhandlingene pågår, må selskapet legge frem driftsbudsjett og en finansieringsplan. Videreføring av driften mens forhandlingene pågår, vil gjerne være avgjørende for de fleste bedrifter.

Rekonstruksjonsloven åpner for at det kan tas opp lån til drift og gjennomføring av rekonstruksjonen med panterett som går foran alle eksisterende panteretter, såkalt «superprioritet». Sikkerhet kan tas i selskapets driftstilbehør, varelager og utestående fordringer. Tillatelse til å ta opp slik gjeld forutsetter blant annet at det er sannsynlig at det kan oppnås en vellykket rekonstruksjon og at lånet anses nødvendig for å oppnå dette, og at lånet er på markedsmessige vilkår. Eksisterende panthavere, som typisk vil være selskapets bankforbindelse, har førsterett til å tilby slik finansiering på markedsvilkår.

Hva bør bransjeaktører være oppmerksomme på?

For den som er kreditor til en virksomhet i rekonstruksjon (underentreprenør, rådgiver, leverandør, byggherre):

• NS-kontraktene legger opp til at hovedentreprenør skal stille betalingssikkerhet til både byggherre og underentreprenører. Undersøk om det er stilt sikkerhet og vurder å fremme krav under garantien.

• Krev sikkerhet for nye leveranser. Kontraktsmotparten kan kreve sikkerhet eller kontant betaling ved levering etter dekningsloven § 7-5. Skyldneren kan under rekonstruksjon kreve at terminen for forskuddsbetaling/sikkerhetsstillelse ved løpende ytelser begrenses til to uker om gangen.

• Kartlegg motregningsposisjonen. Krav som kan gjøres opp ved motregning, holdes som utgangspunkt utenfor en eventuell akkord, jf. rekonstruksjonsloven § 54. Har kreditor krav mot selskapet, og selskapet har krav mot deg, kan motregning være et effektivt verktøy for å sikre dekning.

• Vurder pant og sikkerhetsrettigheter. Pantesikrede krav holdes i utgangspunktet utenfor akkorden i den utstrekning de dekkes av pantets verdi, jf. rekonstruksjonsloven § 54. Vurder om du som leverandør f.eks. har salgspant e.l.

• Ikke stans eller hev kontraktene uten en grundig vurdering. Utgangspunktet er at kontrakten består, og en part er som hovedregel forpliktet til å levere så lenge man får oppgjør eller sikkerhet for nye leveranser. Uberettiget heving eller leveransestans kan gi erstatningsansvar.

• Når rekonstruksjonsplanen fremlegges, vurder grundig om man som kreditor faktisk er tjent med rekonstruksjon. Regelverket bygger på at fleksible rekonstruksjonsløsninger kan være bedre enn konkurs for kreditorene samlet. Før man stemmer mot et forslag, bør man vurdere hva som er alternativet, f.eks. hvordan man vil være stilt ved en konkurs. Dersom alternativet er konkurs med lavere dekning, kan det være rasjonelt å støtte en rekonstruksjonsplan – selv om den innebærer et tap.

For den som selv er i økonomiske vanskeligheter:

• Terskelen for å begjære rekonstruksjon er lavere enn mange tror, det kreves ikke at man er teknisk insolvent.

• Forberedelse er alt: en realistisk plan, god dokumentasjon og dialog med nøkkelkreditorer bør være på plass før begjæringen sendes.

• Driften kan fortsette under rekonstruksjon, men under tilsyn og med begrensninger.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.