Bjørn Glenn Hansen, Direktør i glass og Fasadeforeningen. Foto: Adam Stirling/Glass & Fasade

Grønnsaker

Koronaviruset har snudd opp ned på det meste, flyttet oppmerksomhet og prioritet, og satt mye på vent etter å ha gjort seg til global okkupasjonsmakt. Regjeringens siste krisepakke har som mål, blant annet å flytte fokus mot en grønn fremtid. Vi har grønnsaker å tilby.

Bjørn Glenn Hansen

Direktør, Glass og Fasadeforeningen

I lang tid nå, helt inntil for ikke mange uker siden, forsynte klimakrisen mediene med våpen og ammunisjon som fanget vår oppmerksomhet. Den siste tiden har det nærmest vært ingenting å se av overskrifter, eller lese og høre om klimakrisen. Noen kunne jo finne på å tro at det ikke lenger er noen klimakrise. Men joda, den er der. Den ble bare midlertidig konkurrert ut.

29.05. la regjeringen frem Nye økonomiske tiltak som skal styrke norske bedrifter og arbeidsplasser, og bidra til grønn omstilling. På denne måten skal Norge komme ut av koronakrisen, uttrykkes det.

Vi får også høre fra næringsminister Iselin Nybø (V) at Utfordringene vi hadde før krisen har ikke forsvunnet. Vi må bruke denne muligheten til å lære, fornye oss, og legge grunnlaget for grønn vekst som får utslippene ned. Blant 5 satsningsområder finner vi Tiltak for å skape en grønn fremtid.

I lang tid, faktisk i årevis, har vår bransje pekt på de effektive, økonomiske og varige løsningene vi har for å nå reduksjonsmålene de fleste i verden er enige om må nås.

Globalt står bygg for 40 prosent av energibruken. Det samme tallet gjelder for Norge. Flertallet av byggene vi kommer til å bo og arbeide i både i år 2030 og 2050 er allerede bygget. Energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse blir avgjørende for å nå de langsiktige klimamålene.

I en studie initiert av Glass for Europe og gjennomført av det uavhengige forskningsinstituttet TNO The Netherlands Organisation for applied scientific research simuleres hvilken effekt utskifting til energieffektive vinduer og glass vil utgjøre i energibesparelse og reduserte CO 2-utslipp i EU.

Her fremkommer det at nesten halvparten av EUs (og dermed vårt) mål om reduksjon i energibruk innen 2030 kan nås ved å doble utskiftingstakten på vinduer og glass, til produkter som balanserer isolasjon og solvarmerefleksjon tilpasset hvert lands klimatiske forutsetninger (utskiftingstakten nå er ca. 2% i året). Selv med økt innslag av fornybar energi i energimiksen de neste årene så oppnås en reduksjon i CO2-utslippene på nærmere 40%.

Det er ikke måte på innhold i krisepakkene som nå settes inn fra alle lands politiske styrer. Og penger finnes det åpenbart, og heldigvis. Enten fra oppsparte midler, gjennom låneopptak eller fra seddeltrykkerier. Titusenvis av milliarder for å få oss og resten av kloden gjennom disse månedenes prøvelser og på beina igjen etter det.

Vit at det ikke trengs titusenvis av milliarder for å nå målene om reduksjon i energiforbruk og CO 2-utslipp i Europa. Vi kommer både langt og raskere enn anslått til målene med mye mindre. I Norge må stat og kommuner gå foran og kartlegge hvilke av deres egne bygg som snarest mulig må rehabiliteres opp til minimum dagens forskriftsnivå og fortrinnsvis høyere enn som så. Byggeforskriftene beskriver bare minstestandarden for hva som skal forventes av byggverk. Det er fullt ut lovlig og sterkt å anbefale å gjøre mer. Med utskifting til vinduer og glass ingen trenger å vente på. De kan bestilles, leveres og monteres nå.

Gi i tillegg private bygg- og boligeiere insitamenter til å gjøre det samme. Tilby statlig støtte som kan måles mot pengeverdien av redusert energiforbruk og CO2-utslipp. Det er jo allerede innført en ordning bilkjøpere begjærlig har tatt til sine bryst. For biler! Som står for en lavere andel av utslippene i Norge enn bygg.

Vi inviterer herved myndighetene til å snakke med oss om verdien og effekten av eksemplets makt, og om insitamenter som gjør det enkelt å bytte til riktige vinduer og glass. Det trengs ikke titusenvis av milliarder til det. Bare en brøkdel. Og det kommer garantert til å virke.

Vi må gi næringslivet tryggheten de trenger til å ansette flere, vokse og satse på nye markeder, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Før vi tar fatt på nye markeder så kan det være betimelig å minne om at av ca. 2 millioner isolerglassruter som omsettes i Norge i året handles nærmere 90% fra et eller annet utland. Som eksempel kan det nevnes at isolerglass produsert i og levert til Norge fra Polen og Baltikum innebærer 8-13 ganger høyere CO 2 utslipp enn om norske isolerglassprodusenter fikk levere. Kjøp norsk! Kortreist.

Gode saker for alle parter. Grønnsaker!