Svein Wiig (t.v.) og Torbjørn Amundsen. Foto: KPMG

Innlegg: Kompensasjonsordningen - konsernforhold og underskudd - kompliserende faktorer

Søknadsportalen for kompensasjon for faste, uunngåelige kostnader ble åpnet 17 mars. I denne artikkelen om temaet skal vi gå gjennom noen særskilte forhold knyttet il konsernforhold og selskaper som har gått med underskudd i 2019.

Innlegg av:

Statsautorisert revisor/partner Svein Wiig

Rådgiver/partner Torbjørn Amundsen

KPMG Law Advokatfirma

Konsern

Virksomheter kan være organisert på ulike måter. Eksempelvis kan all aktivitet ligge i et AS med ulike rapporterende avdelinger, eller være organisert i en konsernstruktur, og da gjerne med et holdingselskap og underliggende datter- og datterdatterselskaper. Særreglene for konsern i forskriften omfatter bare selskaper som er eid mer enn 50% og kun for selskaper med skatteplikt til Norge.

Konserner har ved søknad ulike valg og med forskjellige vilkår:

Alternativ 1: I tilfelle hvor konsernet samlet søker støtte for under 30 millioner kroner pr måned, kan hvert selskap som oppfyller vilkårene i forskriften søke individuelt. Det gjøres ikke konserninterne elimineringer.

Alternativ 2: Når samlet støtte for konsernet overstiger 30 millioner kroner for en måned må søknad sendes samlet for konsernet. I dette tilfellet skal det utarbeides beregninger pr selskap, og alle selskaper det søkes for må oppfylle alle vilkårene i forskriften, herunder vilkåret om ansatte i det enkelte selskap. Det er ikke nødvendig å inkludere alle konsernselskaper i søknaden og det gjøres ikke konserninterne elimineringer. Konsernspissen sender søknadene fra enkeltselskapene samlet til Skatteetaten.

Kort om ordningen

Ordningen har fått mye medieoppmerksomhet allerede, men til glede for nye lesere vil vi innledningsvis kort oppsummere hovedtrekkene.

Ordningen gjelder midlertidig for mars, april og mai. Virksomheten som søker om støtte, bruker et digitalt søknadskjema på www.kompensasjonsordningen.no . Her legger virksomheten selv inn omsetningstall og faste, uunngåelige kostnader som søkes dekket.

For å kvalifisere til ordningen må virksomheten ha hatt et omsetningsfall på minst 30 % (20 % i mars) sammenlignet med hva som ville vært normal omsetning i måneden, dersom korona-situasjonen ikke hadde oppstått.

Søknadsprosessen er i stor grad automatisert og prosessen fra du søker og til du får utbetalt beløpet går raskt dersom søknaden oppfyller kriteriene i ordningen. Løsningen har et innebygd kontrollsystem for å verifisere søker og beløpet det søkes om opp mot ulike registerdata og kryssjekker. Alle godkjente søknader vil også gjennomgå en seriøsitetsvurdering før utbetaling. Det vil også bli gjennomført kontroller i ettertid for å avdekke søknader basert på feilaktige opplysninger. Søkeren må også kunne dokumentere tallene på et senere tidspunkt og ha bekreftelse fra regnskapsfører eller revisor på at de oppgitte beløpene er riktig.

Hvilke virksomheter som mottar offentlig støtte, blir gjort kjent kort tid etter at søknaden er godkjent her: https://www.skatteetaten.no/presse/innsyn-kompensasjonsordning.

Alternativ 3: Uavhengig av beløp kan søknad sendes for konsernet vurder som ett selskap, slik at minst ett av selskapene må oppfylle vilkåret om ansatte. Alle konsernselskapene med skatteplikt til Norge inngår, med unntak av selskap som driver aktivitet unntatt fra tilskuddsordningen.

Hvilket alternativ bør man velge?

Etter vår oppfatning er svaret på spørsmålet at alternativ 1 ofte vil være enkleste veien til målet. Dette fordrer at selskapene det søkes for har ansatte og samlet støtte det søkes for i konsernet er under 30 millioner kroner pr måned. Hvert selskap som oppfyller vilkårene, søker da individuelt. Søkes støtte for over 30 millioner bør alternativ 2 primært velges. Alternativ 3 bør vurderes kun i de tilfellene hvor man har selskaper med omsetningssvikt i konsernet som ikke har ansatte, for eksempel single purpose-selskaper som eier eiendom som leies ut. Årsaken til dette er at alternativ 3 normalt vil være ressurskrevende. Her må som nevnt alle konsernselskaper i Norge inkluderes og det må utarbeides en konsolidert oppstilling med konserninterne elimineringer som grunnlag for søknaden.

Vi vil presisere at dersom alternativ 1 eller 2 velges, er det viktig at konserninterne transaksjoner som har betydning for kvalifiserende omsetning, eller faste uunngåelige kostnader som teller i beregningsmodellen, kan dokumenteres å ha skjedd etter armlengdesprinsippet.

2 Underskudd

Viser årsregnskapet for 2019 et regnskapsmessig underskudd før skatt vil kompensasjonen bli avkortet eller falle bort. Skal avkortning etter denne regelen unngås, må det dokumenteres at det i januar og februar 2020 var et positivt ordinært resultat før skattekostnad. Dette må i tillegg bekreftes av revisor.

Avkortning kan illustreres med et eksempel. Vi forutsetter at en virksomhet med 40% omsetningsfall i mars 2020 har 100' i faste uunngåelige kostnader. Egenandelen er 10' og justeringsfaktor er 80%. Dette selskapet vil bli kompensert med 29' (40%*(100'-10')*80%). Gitt at selskapet gikk med 600' i underskudd før skatt i 2019, skal imidlertid de faste uunngåelige kostnadene for mars reduseres med underskuddet (600’) dividert på antall måneder med drift i 2019, dvsnormalt 12. Kompensasjon for mars 2020 blir dermed redusert til 20 (40%*(100-(600/12)). Følgelig vil et underskudd for 2019 på 1.200' eller høyere medføre at kompensasjon faller bort i sin helhet. Eneste mulighet til å få kompensasjon er da at det kan dokumenteres og bekreftes av revisor at virksomheten hadde et positivt ordinært resultat før skatt i januar og februar 2020.