Illustrasjonsfoto: Berit Roald/NTB scanpix

– 8 av 10 i BAE-næringen er ikke klare for nye personsvernsregler

EUs forordning for personvern, The General Data Protection Regulation (GDPR), blir norsk lov i slutten av mai. En undersøkelse blant norske ledere, viser at byggenæringen henger etter i tilpasningen.

En lederundersøkelse som konsulentselskapet BDO har utført blant mer enn 800 ledere i private og offentlige virksomheter, viser at bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen (BAE) kommer dårligst ut når det gjelder å tilpasse seg EUs nye personvernregler GDPR.

– Denne undersøkelsen tyder på at altfor mange leder innenfor denne bransjen ikke tar risikostyring på alvor. Det å unnlate å ta GDPR på det største alvor kan potensielt koste aktørene innenfor bygg, anlegg og eiendom svært dyrt, både i omdømmetap og i rene økonomiske tap, sier advokat i BDO Henrik Dagestad i en melding.

195 mellomledere og toppledere fra bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen har svart på den omfattende undersøkelsen hvor risikobildet i norske virksomheter kartlegges. Undersøkelsen ble tatt opp i mars i forbindelse med BDOs årlige Risikokonferanse.

Om bare en måned, den 25. mai, er dette gjeldende lovverk i Norge, men likevel sier 82 prosent av de spurte innen BAE-næringen at de er lite eller bare noe forberedt.

Sammenlignet med gjennomsnittet for norske virksomheter var denne andelen hele 25 prosent høyere.

Er ikke de nye reglene på plass før fristen, risikerer ikke bare virksomheten overtredelsesgebyr på opptil 20 millioner euro eller 4 prosent av virksomhetens globale omsetning.

De kan også risikere å miste kontrakter om de ikke har tilpasset sin behandling av personopplysninger til det nye lovverket, mener Dagestad.

– Både kunder og leverandører vil sannsynligvis skygge unna de som ikke kan dokumentere at de etterlever GDPR. Det innebærer en klar risiko å samarbeide med virksomheter som ikke har orden på dette, sier Dagestad.

Så mange er lite eller bare noe forberedt på GDPR i de forskjellige bransjene:

1. Bygg, anlegg og eiendom (82 %)

2. Varehandel (72 %)

3. Frivillige organisasjoner (71 %)

4. Offentlig administrasjon e.l. (67 %)

5. Kultur, media og kommunikasjon (64 %)

6. Transport (64 %)

7. Energi (elektrisitet, olje, gass mv.) (64 %)

8. Industri (64 %)

9. Forretningsmessig tjenesteyting (58 %)

10. Bank, finans og forsikring (57 %)

11. Undervisning (55 %)

12. Helse- og sosialtjenester (38 %)