Les Byggeindustrien digitalt
Direktoratet for naturforvaltning (DN) frarår at Miljøverndepartementet og underliggende etater på generelt grunnlag gir signaler om hva som er miljømessig mest forsvarlig av landdeponi og sjødeponi. «Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle», skriver DN i et brev til Miljøverndepartementet.
Bakgrunnen for brevet er at departementet har bedt DN gi råd om generelle erfaringer med de konsekvenser gruveavfall i sjødeponi og landdeponi har for naturmangfold, friluftsliv og landskap.
Omstridte gruveplaner
Spørsmålet er for tiden særlig aktuelt i forbindelse med de omstridte planene om lagring av gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane og i Repparfjorden og Bøkfjorden i Finnmark.
I et forsøk på å besvare Miljøverndepartementets spørsmål har DN satt opp en tabell på seks sider med lister over de følger lagring på land og i sjøen kan ha for friluftsliv, landskap, naturtyper, flora, fauna og geologisk mangfold.
Én konklusjon er at for friluftslivet vil konfliktnivået normalt være lavere med sjødeponi enn med landdeponi. Det blir også påpekt at sjødeponier «vil normalt påvirke landskapsopplevelsen i liten grad».
Komplisert å vurdere
Konsekvensene for naturtyper, flora og fauna er mer komplisert å vurdere og avhenger av en rekke forhold. DN oppsummerer slik:
* Miljøkonsekvensene av deponiløsning for det enkelte gruveprosjekt vil være helt avhengig av bergart, driftsform, fysiske og kjemiske egenskaper ved deponimassene, arealbeslag og hvilke avbøtende tiltak som blir gjort.
* Videre vil konsekvensene være helt avhengig av hvilke verdier og interesser som blir berørt når det gjelder naturmangfold, friluftsliv og landskap.
* DN mener derfor det ikke er mulig å gi noen generell anbefaling av hvorvidt sjødeponi har mindre negative miljøkonsekvenser enn landdeponi eller omvendt. Dette må vurderes konkret fra sak til sak.