Solberg: Ikke all formuesskatt bort på én periode

Høyres leder Erna Solberg kan ikke love å fjerne all formuesskatt i løpet av neste stortingsperiode. Det er urolige og uforutsigbare tider, og 15 milliarder kroner er mye penger.

Dessuten vil hun sikre seg mot at skattepolitikken endres så mye og så raskt at det åpnes et vindu for nullskattytere. Solberg tviholder på prinsippet om at den som tjener penger, også skal betale skatt.

– Vi har aldri lovet å fjerne alt i løpet av én periode. Men vi skal fjerne de elementer som særlig rammer små- og mellomstore bedrifter. Formuesskatten vil bli redusert litt hvert år, men det kan være fornuftig å beholde en del av ordningen en stund lenger, sier Solberg til NTB.

Høyres nestleder Jan Tore Sanner ser ingen kursendring fra Frps side i skattepolitikken. Han mener at alle de fire opposisjonspartiene er enige om å trappe ned formuesskatten.

Uro

De siste dagene har det vært mye mediestyr rundt en angivelig snuoperasjon i Frp når det gjelder formuesskatten. Med både partileder Siv Jensen og nestleder Per Sandberg fastholder at målet er å redusere denne skatten, det er mer snakk om tempo og dosering.

Sanner mener det ikke er noen grunn til å tvile på at alle opposisjonspartiene drar i samme retning.

– De fire partiene som har ambisjon å danne en borgerlig regjering hvis det blir borgerlig flertall ved valget, går inn for en gradvis reduksjon av en skatt som bare ilegges norske eiere, ikke utenlandske, og som er en stor og urimelig belastning for næringslivet, sier Høyres finanspolitiske talsmann.

Partier har ikke alle detaljene klare for å unngå nullskatt-tilfeller, og Sanner synes det er drøyt av Ap å kreve alt på bordet med én gang.

– Når fortalte Arbeiderpartiet før siste valg at de skulle doble skatten på arbeidende kapital og jekke opp formuesskatten på sekundærboliger og næringseiendom, spør han.

V og KrF

Også Venstre og Kristelig Folkeparti benytter anledningen til å markere sine skattepolitiske prioriteringer.

KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, vil ha en endring i formuesbeskatningen, men beholde skatt på penger som tas ut av bedriften til privat forbruk.

– Løsningen vil være å fjerne skatten på arbeidende kapital, som ligger i bedriften og som bidrar til å trygge arbeidsplassene. Uttak til privat forbruk bør fortsatt beskattes, sier Syversen.

Sanner mener dette i prinsippet er det samme som ordningen med utbytteskatt som Bondevik-II-regjeringen innførte i 2005, men som ble omgjort da den såkalte samarbeidsregjeringen tapte valget senere samme år.

Syversen sier det er et hovedproblem at det lønner seg å investere i utlandet, framfor i Norge. Samtidig synes han ikke det er noen god idé å bidra til at mange med særdeles god råd, får redusert skatten betydelig.

– KrFs delingsmodell er derfor riktig. Den ivaretar norske arbeidsplasser, men sikrer et skattesystem som oppfattes som rettferdig, sier han.

Arveavgiften

Venstre legger fram et detaljert regnestykke for hvordan lettelser i formuesskatten og arvegiften kommer opp i 2,6 milliarder kroner i 2013. Partiet vil avvikle hele arveavgiften i én jafs, mens Høyre nøyer seg med halvering neste år.

Venstres nestleder Terje Breivik sier at formuesskatten stimulerer til forbruk istedenfor sparing, og til investering i eiendom eller utenlandske aksjer snarere enn i norsk næringsliv.

– Formuesskatten er en betydelig belastning for næringslivet, spesielt for nystartede bedrifter. I tider med økonomisk uro er det viktig at bedrifter som har bygd opp egenkapital, ikke straffes gjennom formuesskatten, sier han.

Venstre vil blant annet øke bunnfradraget med 130.000 kroner til en million. Det vil bety at 95.000 færre vil betale formuesskatt. Partiet vil også reversere regjeringens forslag om økt ligningsverdi for sekundærboliger og næringseiendom, samt gjeninnføre aksjerabatt på 10 prosent. (©NTB)