Høsten 2013 gjør seniorene sitt inntog i den ærverdige «husmorskolen» på Stabekk, når det som før var klasserom og internat konverteres til 48 leiligheter.

I tillegg bygges ca 3000 kvadratmeter næringsarealer for utleie til Bærum kommune til omsorgstjenester. Planen er at bygget skal huse et seniorsenter, samt base for den kommunale hjemmesykepleien i Østre Bærum.

Fredet eiendom
Det er Entra Eiendom AS, gjennom selskapet Ringstabekk AS, som eier den nesten 42 mål store eiendommen.

Eiendommen er fredet av Riksantikvaren og består blant annet av den gamle skolebygningen i fem etasjer fra 1924, samt den opprinnelige hovedbygningen fra 1851, kalt «Slottet». Til eiendommen hører også en stor park, som er åpen for allmenheten.

– Vi har gått en lang tur med Bærum kommune og vernemyndighetene før vi på tampen av 2011 kunne sette i gang med arbeidene, sier Terje Urnes.

Han er tidligere partner og prosjektleder i Optimo, som kjøpte eiendommen av Statsbygg i 2004. Da Entra Eiendom kjøpte Optimo i 2010, ble prosjektet videreført i Entra-regi.

Utfordrende regulering
Urnes forteller at reguleringen har vært utfordrende:

– Det var sterke allmenne interesser knyttet til eiendommen. Ulike reguleringsformål i daværende regulering for eiendommen lot seg ikke kombinere, og ingen formål alene kunne ta i bruk hele bygningsmassen, sier Urnes.

Den nye reguleringsplanen ble endelig vedtatt på tampen av 2011. Nå pågår arbeidene for fullt både innvendig og utvendig, med planlagt ferdigstillelse neste høst.

Fasade-rehab til 25 millioner
På grunn av fredningen må fasadene tilbakeføres. Dette omfatter rehabilitering av samtlige 380 vinduer og restaurering av murfasadene. I tillegg legges taket om, med ny takstein, papp, lekter og sløyfer. Noe gammel stein tas vare på for gjenbruk.

Ifølge Urnes kommer fasade-rehabiliteringen alene på ca 25 millioner kroner.

Elendig vedlikehold
– Pussen i fasadene var mye dårligere enn vi først trodde. Enkelte steder falt den omtrent fra hverandre, og dette skyldes svært dårlig vedlikehold gjennom en årrekke, sier Urnes.

Han forteller at forfallet ble verre og verre jo lengre opp i etasjene man kom: – Det kan nesten se ut som at vedlikeholdet opphørte der lengden på stigen sluttet!

Prosjektsjef Ove Ågedal i Entra Eiendom, som overtok ansvaret etter Urnes, kan bekrefte «tilstandsrapporten».

Alt arbeid gjøres i tett dialog med vernemyndigheten, og Urnes roser kulturminnevernseksjonen i Akershus fylkeskommune for et svært godt samarbeid.

Omfattende riving
Innvendig utføres komplett riving og rensk, inkludert det meste av ikke-bærende vegger og tekniske anlegg. Byggets hovedbærelinjer går i lengderetning, i yttervegger og korridorvegger, og disse beholdes, opplyser prosjektleder Rune Hauglin i CM1 Byggepartner.

De 48 to- og treroms leilighetene skal plasseres på hver side av langsgående korridorer.

Ellers blir det installert helt nye VVS- og elektroanlegg, samt gulvbåren varme via fjernvarme. Bygget fullsprinkles, og det blir sentral ventilasjon både for boligene og de kommunale arealene.

Eksisterende heiser rives og erstattes med nye.

CM-entreprise
Prosjektet gjennomføres som en CM-entreprise, eller byggherrestyrte deleentrepriser, ledet av CM1 Byggepartner fra Høvik. Firmaet ble nylig kvalitets- og miljøsertifisert etter ISO 9001 og 14001 og har lang erfaring med rehab-prosjekter.

– Utfordring å bygge om fredet bygning
Kulturminnevernseksjonen i Akershus Fylkeskommune bestemmer hva byggherren kan gjøre av endringer på det fredede høgskolebygget.

– Det er selvfølgelig en utfordring at en fredet bygning bygges om såpass mye. Vi ser det imidlertid som positivt at bygningen tas i bruk, og at innvendig hovedstruktur, som for eksempel deler av korridorer opprettholdes, sier rådgiver Mildrid Melkild i Kulturminnevernseksjonen.

– Vi er inneforstått med at ombyggingen til seniorboliger innebærer en del endringer innvendig. Siden dette er arealer som ikke omfattes av fredningen, har vi ikke hjemmel til å hindre endringer i de rommene som ikke er fredet, sier hun.

Det er nemlig bare noen få rom med utvalgte interiører som inngår i fredningen, blant annet aulaen med søylefoyer, to spisestuer og to hovedtrapperom.

– Disse interiørene er valgt fordi de utmerker seg med arkitektur og utsmykning av særlig høy kvalitet. Rommene har også høy autentisitet, sier Melkild.

Hun forteller at forvaltningsmyndigheten i særlige tilfeller kan gjøre unntak fra fredningen for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet.

– I dette prosjektet har vi i samråd med Riksantikvaren gitt dispensasjon for å erstatte de gamle innvendige varevinduene. Vi har også gitt dispensasjon for å bytte ut heis i et av hovedtrapperommene og fjerne heisen i et annet, for tilbakeføring. Reparasjon og restaurering av de mange utvendige og opprinnelige vinduene er forøvrig gjort forbilledlig, sier Melkild og sikter til arbeidet som er utført av Ringstua Restaurering.

Les også om firmaet som restaurerer alle vinduene på det fredede skolebygget:
Gamle vinduer får nytt liv

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Byggeindustrien nr 16-2012.