Hva er galt i statlige foretak?

Nå er det bråk i Entra på grunn av ansettelse av ny administrerende direktør, men tilsvarende saker har det vært i mange offentlige virksomheter. Ofte ser vi at nære venner til politikere (som sitter i styrende posisjoner) veldig ofte kommer inn i styrer eller at slike folk ansettes i ledende stillinger.

Vi forstår ikke hvorfor folk som har mislykkes i en offentlig stilling nærmest kan velge på øverste hylle i hvilken posisjon vedkommende skal komme i. Det er en enorm stol-lek som foregår.

Man snakker ofte om gutteklubben Grei i næringslivet som i alle fall tidligere hadde stor makt. Men nå har vi fått en ”venneklubb” på høyt plan som styrer det meste og de har langt større makt enn noen gutteklubb. Problemet er at dette er mennesker som forvalter statlige verdier. De spiller med skattebetalernes penger.

Vi forstår heller ikke at statlige foretak skal være lønnsledende. Det at en administrerende direktør i Entra skal ha fire millioner i årslønn hører ikke hjemme. Vi ser også at styrehonorarer er hinsides over det vanlige folk betrakter som anstendige. I Entra får styremedlemmene i følge Aftenposten 26 100 kroner for hvert styremøte. Styrelederen har 366 000 kroner. Møtegodtgjørelsen er til sammenligning 22 prosent mer enn hva Statoil – Norges største selskap – betaler.

Det er Trond Giske og Næringsdepartementet som eier det statlige eiendomsselskapet Entra. Giske har sagt at han er inhabil på grunn av at han er nær venn av den personen som nå er ansatt som ny sjef.

Men dette er ikke bare Giskes problem. Hele kretsen rundt statsministeren og en rekke av hans statsråder er omkranset av venner og slekt. Habilitet synes for mange å være et fremmedord.

Det har over år utviklet seg en kultur under det rødgrønne regimet som ikke er bra. Man har argumentert sterkt for at man må ha lønns- og ansettelsesforhold som gjør at statlige selskap kan konkurrere med privat næringsliv. Det er sagt at man kan miste dyktige folk til utlandet. Ja, er det så farlig?

Ingenting er bedre enn at folk kan være ute i en periode for så å bringe nyttige erfaringer tilbake til Norge. Slik har det alltid vært. Og når vi ser hvem som sitter i styrer og i administrasjon i mange offentlige selskap og foretak er vi overbevist om at samtlige kan erstattes.

Det er snart Stortingsvalg. Det er meget viktig at den ukulturen vi nå ser blir avdekket – og at det settes en stopper for kameraderiet.

Vi trenger ikke noe pampevelde i Norge!