Les Byggeindustrien digitalt
– Måten Oslos politikere gjennom snart ti år har behandlet spørsmålet om nytt Munch-museum på, står det ikke særlig respekt av. Nå er vi kommet til et punkt der det er på tide for alle å konkludere sammen. Jeg har stor tro på at vi denne høsten skal bli enige om en endelig løsning, sier kulturbyråd Hallstein Bjercke (V) til NTB.
14. september ble det lagt fram fem nye alternativer for et nytt Munch-museum i Oslo, tre på Tøyen og to i Nasjonalgalleriet.
– Nå arbeider vi for fullt med kvalitetssikringen av rapportene vi fikk. Når vi får resultatene fra eksterne utredere om noen få uker, vil vi slå dem sammen i en sak. Målet mitt er at bystyret kan behandle den før jul. Det trenger de noen uker på, sier han.
Lambda fortsatt med
Politikerne kan komme til andre konklusjoner enn utrederne.
– Det betyr at Lambda-prosjektet i Bjørvika fortsatt er en reell mulighet. Dersom det peker seg ut, får vi en interessant situasjon. I debatten som har fulgt etter at vi la fram rapportene, har Lambda aktualisert seg gjennom det offentlige ordskiftet.
Kulturbyråden tror Astrup Fearnley-suksessen vil føre til at man ser potensialet i et nytt Munch-museum.
– Jeg håper det smitter slik at Munch får et museum som er kunstneren verdig. Det nye museet illustrerer at det er mulig å reise flotte signalbygg i det som er det nye Oslo, nemlig Fjordbyen, sier Bjercke.
Han ser det som et gode at kunstsamlere som Hans Rasmus Astrup, Kristen Sveaas, Christian Ringnes og Petter Olsen selv tar initiativ i kulturlivet.
– Det må vi fremelske og få flere til å gjøre.
Aktiv pådriver
I forrige uke deltok Hallstein Bjercke i NRKs debattprogram «Aktuelt» sammen med blant andre Carl I. Hagen (Frp), Munch-samleren Petter Olsen og direktør Jan-Gunnar Bøyum i Tjuvholmen Utvikling. Temaet i programmet var det offentlige kontra det privates evne til å bygge kulturbygg.
– Da det ble søkt om å få bygge Astrup Fearnley-museet, var kommunen en aktiv pådriver som eiendomsutvikler. Det var kommunen gjennom Oslo Havn som utviklet Tjuvholmen som bydel. Vi satte som forutsetning at en stor del skulle vies kultur og være tilgjengelig for offentligheten, sier Bjercke.
Han peker på at statlige og private institusjoner har forskjellige oppgaver innen forvaltning av kunst.
– Kommunen og staten har ansvar for å ta vare på kommunale og nasjonale kunstsamlinger, noe et privat museum ikke har. Astrup Fearnley har et oppdrag på vegne av seg selv og sine eiere, vi har et oppdrag på vegne av samfunnet. Det gjør det mer komplisert, men begge deler er like viktige.
Munch-jubileum
Hallstein Bjercke synes debatten om Munch-museet de foregående årene har vært en lokaliseringsdebatt, mens den nå handler om hva det nye museet skal være.
– Nå dreier det seg om sentrale spørsmål som kvalitet, pris og tid. Med det som premiss, er vi på rett spor.
Kulturbyråden er mer opptatt av å få til en god løsning, enn av dato.
– Løsningen må komme når den kommer, men vi politikere i Oslo må legge så pass press på oss selv at vi klarer det innen året er omme. Neste år skal vi feire 150-årsjubileum for Munch, og det må vi gjøre på en skikkelig måte. Ingen gave hadde vært bedre enn at vi kan få på plass en løsning for et nytt, flott Munch-museum, sier han.