Unio: Urimelig straff etter streik
Unio får ikke mer enn de andre hovedsammenslutningene som streiket i staten. Det har Rikslønnsnemnda bestemt.
Denne artikkelen er over ti år gammel.
Fakta om Rikslønnsnemnda
* Rikslønnsnemnda er en fast voldgiftsnemnd som oppnevnes for tre år av gangen. Nemnda fatter beslutninger når regjeringen vedtar tvungen lønnsnemnd for å stanse streiker som vurderes å være til fare for liv og helse eller har store samfunnsmessige konsekvenser.
* Nemnda kan også benyttes ved frivillig lønnsnemnd, noe som har skjedd rundt 70 ganger i så vel kommunal og statlig som privat sektor.
* I tvister i kommunal og privat sektor skal nemnda ha ni medlemmer. Fem medlemmer oppnevnes av Kongen for tre år av gangen, mens fire utpekes av partene i den konkrete tvisten, to fra hver part. Ett av medlemmene fra hver side skal ha rådgivende status, mens ett medlem har stemmerett. Partene må bestemme ved utpekingen hvilket av deres to medlemmer som skal ha stemmerett.
* I tvister i statlig sektor skal nemnda ha sju medlemmer. Også her skal det være fem medlemmer som oppnevnes av Kongen for tre år, mens to utpekes av partene i den konkrete tvisten, et medlem fra hver side. Partsrepresentantene vil som hovedregel ha stemmerett.
(Kilde: Arbeidsdepartementet) (©NTB)
– Unio straffes av nemnda for å ha gjennomført en lovlig streik, sier forhandlingsleder i Unio Stat, Arne Johannessen.
Han reagerer spesielt på at Rikslønnsnemnda har besluttet å gi Unios medlemmer lønnstillegg med virkning fra 8. juni – og ikke fra 1. mai slik kravet lød.
– Unio valgte å avslutte streiken med en frivillig lønnsnemnd. Nemndas avgjørelse er et angrep på den frie forhandlingsretten og streik som lovlig kampmiddel, sier Unio-toppen.
Rikslønnsnemnda ble satt 28. august og en kjennelse var først ventet i midten av september.
