Salget av «Skrik» skal finansiere museum i Son

Petter Olsen selger sitt «Skrik»-bilde for å finansiere Munch-museum i Hvitsten ved Oslofjorden. Auksjonshuset Sotheby's venter å få nesten en halv milliard kroner for bildet.

Stille før bygging i Hvitsten

Petter Olsen glimret med sitt fravær på eventyrgården Ramme Gaard tirsdag kveld. Han er sedvanlig taus etter å ha uttalt seg i en pressemelding om salget av sitt «Skrik», og etter sigende bortreist.

Bare noen hissige gjess, en enslig rytter og noen nysgjerrige journalister var å treffe på gården utenfor Hvitsten i Vestby kommune. En diger heisekran sto uvirksom ved siden av det enorme krateret som skal romme Petter Olsens drøm: Et privat Munch-museum. På det dypeste er hullet 8-10 meter. Byggetegningene er holdt hemmelig av kommunen med tanke på sikkerheten. For selv om rosinen i pølsa nå forsvinner fra samlingen, er resten også verdt mange, mange millioner kroner.

Rammen rundt det hele heter nettopp Ramme, en økologisk drevet gård med kafé, besøkshage og kulturarrangementer. Nå ligger byggeplassen godt skjult bak et høyt plankegjerde pyntet med julelys.

Kommunen har sagt ja til planene, men staten foreløpig ikke har tatt stilling til om de skal støtte prosjektet økonomisk. Nå skal pengene komme fra salget av «Skrik».

Det er den eneste privateide utgaven av verket som selges på auksjon i New York 2. mai. «Skrik» ble malt i 1895.

Olsen sier i pressemeldingen fra Sotheby's at overskuddet fra salget skal gå til å bygge et nytt museum, kunstsenter og hotell ved Ramme Gaard i Hvitsten, det idylliske tettstedet ved fjorden i Vestby kommune. Anlegget skal etter planen stå ferdig i forbindelse med 150-årsmarkeringen for Munchs fødsel neste år.

Livslangt forhold

Petter Olsens far, Thomas Olsen, ble venn og nabo med Edvard Munch da maleren flyttet til Hvitsten. Munch kjøpte Nedre Ramme gård i 1910. Han malte flere av sine bilder på Ramme, blant annet Aulabildene. Hundre år senere, i 2010, kjøpte Petter Olsen Nedre Ramme, der Munch ble boende i 34 år, for 11 millioner kroner.

Olsen forteller at Munchs hus og atelier Kullboden skal pusses opp, og at hjemmet hans skal åpnes for gjester som vil bo der. Vestby kommune har sagt ja til planene, og et stort hull er allerede gravd ut på tomta der museet skal bygges.

Munch-samling

Fortsatt sitter Olsen på en betydelig Munch-samling som skal vises fram, men for å få penger til museet, selger han «Skrik»-bildet.

– Jeg har levd med dette verket hele livet, og kraften og energien i det har bare økt med tiden, sier Olsen.

– Nå føler jeg imidlertid at øyeblikket har kommet for å gi resten av verden en mulighet til å eie og sette pris på dette bemerkelsesverdige verket, som er den eneste versjonen som ikke er i samlingen til et norsk museum.

Om «Skrik»-bildet nå vil havne på utenlandske hender, eller om norske interesser vil sørge for at det forblir norsk, er foreløpig helt uvisst. Petter Olsen sier til NTB at han ikke vil kommentere saken utover det som står i pressemeldingen.

Sjeldent

Simon Shaw ved Sotheby's i New York kaller Munchs maleri «et av de viktigste kunstverkene på private hender».

– Med tanke på hvor sjelden virkelige ikoner kommer på markedet, er det vanskelig å forutsi «Skrik"s verdi, sier han, men antyder at maleriet kan bli solgt for over 80 millioner dollar – over 450 millioner norske kroner.

I pressemeldingen om salget skriver Sotheby's at «Skrik» kanskje bare blir slått av Leonardo Da Vincis «Mona Lisa» i berømmelse.

– Det ikoniske verket er et av de mest kjente bildene i både kunsthistorien og populærkulturen, kanskje bare slått av «Mona Lisa».

Munch malte fire utgaver av «Skrik», og Olsens maleri er det eneste som har vært på private hender. Munch laget alltid fire utgaver av maleriene sine. På rammen til dette bildet skrev maleren dette om motivet:

«Jeg gik bortover veien med to venner. Solen gik ned – Himmelen blev blodig rød og jeg følte et pust av Vemod – jeg stod stille træt til Døden – over den blåsorte Fjord og Stad lå Blod og Ildstunger – mine Venner gik videre – jeg blev tilbage – skjelvende av Angest – jeg følte det store Skrig i Naturen.