Les Byggeindustrien digitalt
Bedre vil det heller ikke bli i framtiden, skal vi tro spådommene. Klimaendringer vil føre til mer intens nedbør, og i kombinasjon med fortetting av byene vil dette medføre økt avrenning og flere urbane flommer. Det eksisterende ledningsnettet i norske byer er allerede underdimensjonert, og bygninger er ikke bygd for å tåle påkjenninger fra flom.
- Bakgrunnen for at jeg valgte denne oppgaven er klimaforandringene vi ser og utviklingen med fortetting i byene. Urbane flommer vil skje oftere i framtiden. Samfunnet er ikke forberedt og det må utføres tiltak for å redusere antall vannskader på bygninger, sier Sjaastad.
Hun har sett på hva som er egnede tiltak for at samfunnet blir mer motstandsdyktig mot urbane flommer, og på bakgrunn av dette gi et svar på hvordan samfunnet kan stå bedre rustet mot fremtiden.
Hva mener du samfunnet er dårligst forberedt på?
- Det mest alvorlige er vel at disse tankene ikke er med i planer og at det ofte ikke er godt nok samarbeid mellom ulike instanser, blant annet internt i kommunene. Vi må tenke mer langsiktighet, det er det jeg har konkludert med i oppgaven min, påpeker hun.
Sjaastad mener at implementering EUs flomdirektiv vil medføre større krav til kartlegging av flomrisiko og planlegging og gjennomføring av skadereduserende tiltak. Bruk av alternative løsninger for håndtering av overvann er nødvendig med tanke på den økende overflateavrenningen og fremtidig skadebilde. I tillegg vil man være nødt til å gjøre bygninger mer motstandsdyktige i forhold til urban flom for å redusere omfanget av skader.
- Direktivet blir gjeldene for alle EU-land og også Norge. I henhold til direktivet må vi gjennomføre en flomrisikokartlegging og ha en plan for tiltak. Det vil få store konsekvenser. Norge er i gang med mye innen dette området, men det gjenstår mye arbeid, mener Sjaastad.
I masteroppgaven konkluderer hun med at tekniske løsninger ikke er nok for å oppnå et samfunn som er mer motstandsdyktig mot urbane flommer. Hun mener at for å bli bedre rustet for fremtiden, kreves et urbant flomvern og et helt nytt tankesett i forhold til utforming og styring av byene. Aspekter som arealbruk og utforming av boliger må integreres i politikken for å oppnå ønsket resultat.
Den nyutdannede sivilingeniøren mener at det er nødvendig at kartlegging av flomrisiko tas inn i kommunens reguleringsplaner. De tekniske løsningene er tilgjengelige, men siden det finnes få krav i forhold til utførelse velger mange å benytte konvensjonell teknologi.
Ved å definere noen krav eller fokusere på økonomi, enten i form av belønning eller bøter, kan det føre til handling og bruk av mer alternative og bærekraftige løsninger. Sjaastad mener også at det er viktig at de ulike etatene i forvaltningen tenker helhetlig, at planlegging og tillatelser utført av Plan-og bygningsetaten koordineres og settes i sammenheng med flomstrategier som er under vann- og avløpsetatens ansvarsområde. For å utvikle gode strategier for flomvern må kommunen rett og slett snakke mer med seg selv.
Mari Sjaastad har med sin masteroppgave avsluttet sin sivilingeniør-utdannelse på UMB og begynner i august å jobbe i VA – og vannkraftavdelingen til Norconsult.