Les Byggeindustrien digitalt
Dette viser en dybdeanalyse av alle dødsulykkene i 2009 som Statens vegvesen har gjennomført. 212 personer mistet livet i trafikken fordelt på 186 forskjellige ulykker i 2009.
- Kunnskap er vårt viktigste våpen i arbeidet mot trafikkulykkene og dødsfall i trafikken. Derfor rykker vi ut med egne team med våre fremste eksperter for å kartlegge, undersøke og analysere alle dødsulykker på norske veger. Vi samarbeider nært med politiet og Havarikommisjonen. Denne kunnskapen danner beslutningsgrunnlaget for vårt arbeid både på kort og lang sikt, sier avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen.
Flest utforkjøringer
39 prosent av dødsulykkene i 2009 var utforkjøringsulykker, mens 34 prosent var møteulykker.
13 prosent var fotgjengerulykker, mens kryssulykker stod for sju prosent og ulykker i samme kjøreretning stod for to prosent.
Førerfeil
Som i de tidligere årene var manglende førerdyktighet og fart dominerende medvirkende årsaker til at det skjer dødsulykker. I 46 prosent av alle dødsulykkene var farten for høy etter forholdene eller godt over fartsgrensen. Lite erfaring eller kunnskap hos bilfører er antatt å være medvirkende faktor i 55 prosent av dødsulykkene. I tillegg viser analysene at ruspåvirkning var involvert i hele 23 prosent av ulykkene.
- Analysen viser kjente trekk. Når ulykken først er et faktum er høy fart medvirket til at 40 prosent av dødsulykkene fikk dødelig utgang. 43 prosent av alle som omkom i bil brukte ikke bilbelte, til tross for at det er under 5 prosent som ikke bruker bilbelte utenfor tettbygd strøk. Videre viser det seg at 30 prosent av omkomne på motorsykkel ikke brukte hjelm eller brukte hjelmen galt, sier Ranes.
Forhold til veg og vegmiljøet har vært en medvirkende faktorer i 24 prosent av dødsulykkene.
- Vegen i seg selv har nesten aldri alene skylden for at det skjer en ulykke, men er med på å avgjøre utfallet når ulykken først er ute. Det er særlig farlig sideterreng, som fjellknauser, steiner og trær i vegens nærområde som bidrar til alvorlige konsekvenser og død, sier Guro Ranes.