Ribbe, surkål og billigere boliger

Tabloidpressen har allerede slått opp at ribba kan koste ned mot ti kroner kiloet, og postkassen min oversvømmes av tilbud på billige flatskjermer og PC’er. Og i januar er det salg…

Finanskrisen er visstnok over, og byggenæringen kom relativt helskinnet gjennom denne. Forhåpentligvis har vi klart å bli kvitt noen av de useriøse aktørene, og at de gjenværende har trimmet sine egne organisasjoner i tilstrekkelig grad. Pilene peker stort sett oppover igjen, og som ved sist korsvei håper jeg at næringen har tatt lærdom av nedgangstidene og bruker erfaringen til å produsere bedre kvalitet ved første gangs forsøk. For i likhet med Ola Nordmanns forventning til billig juleribbe, rives bransjen fortsatt mellom krav til høyere kvalitet til lavere pris.

Når oppgangstiden kommer, er det boligbyggingen som først ”tar av”, eller bør vi heller snakke om ”normaliserer seg”? 2010 blir et bunnår å regne mht boligbygging med ca 20.000 enheter, mens det reelle behovet ligger på det doble. Mens antall enheter vokser sakte, stiger prisene i rekordfart. På sidelinjen står riks- og lokalpolitikere og river seg i håret over høye boligpriser. Hva kan dette skyldes?, spør politikerne seg. KAN det være at boligmarkedet fungerer som for juleribba og flatskjermen? KAN det være at når etterspørselen overstiger tilbudet, da stiger prisene?

De viktigste årsaker til høye/stigende boligpriser ER ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, og at tilbudet i stor grad hemmes av for liten og for langsom klargjøring av byggeklare arealer. Det ER for lite byggeklare arealer og tomtereserver i byene i dag. Samtidig er mangel på forutsigbarhet – både mht tid og restriksjoner – en årsak til at utbyggere ikke kan planlegge langsiktig nok. Dette skaper prispress og prisoppgang i perioder med høy aktivitet, noe som ikke kan reverseres i nedgangstider.

Det er det offentlige som skaper rammebetingelsene for byggenæringen og dermed boligbyggingen, og gjennom disse også står for de største flaskehalsene. Mangel på ressurser mht planlegging og regulering er stor i kommunene, og i tillegg oversvømmes byggeriene med nye og stadig strengere regelverk, pålegg og forskrifter. Samtidig står næringens aktører og er utålmodige og vil gjerne bidra med ressurser for å skape fortgang i byggemodningen. Her må etatene ta vår utstrakte hånd og satse på nært samarbeid i stedet for trenering og stadige omprioritering av egne ressurser.

Det er den som har skoen på som vet hvor den trykker. Det er derfor næringen selv som kan bidra med den beste medisinen, det er ikke politikere som kan vedta seg ut av uføret gjennom pålegg, lover og forskrifter.

La oss SAMMEN skape rammebetingelser som sikrer forutsigbarhet og rimelighet. Ikke bare for bransjen og våre ansatte, men også for våre kunder og boligkjøpere.

De beste ønsker om en god jul og et flott byggeår i 2011.