Hva var det egentlig byggstreiken 2010 dreide seg om?
- Man visste ikke hvorfor man streiket. Ingen skjønte noe, skriver Per Helge Pedersen i Byggeindustrien 6/2010. Noe vi i hvert fall ikke streiket for, var for å ”hindre at det kom enda flere lavtlønte utlendinger inn i byggenæringen, noe som kunne true de norske arbeidsplassene”, sånn som Pedersen skriver.
Tvert om var byggstreiken i april antakelig den første streiken i Europa der utenlandske arbeidstakere sto sammen med innenlandske arbeidstakere om felles krav. I streikevaktarbeidet til Fellesforbundet deltok et stort antall polske medlemmer, sammen med norske, svenske og andre medlemmer. Vi har etter streiken hatt polske medlemmer som har meldt seg ut fordi de syns resultatet var for dårlig.
De par siste åra har mange bygningsarbeidere vært nødt til å gå hjem uten jobb. Det har vært både norske og arbeidere. Det har ikke vært noe mer med det. Ingen har ført noen kamp for ”norske” arbeidsplasser.
Streiken dreide seg om noe annet. Den dreide seg om minstelønna. Den har blitt hengende etter lønnsutviklinga i byggebransjen. I 1998 var minstelønna for fagarbeider 87 prosent av gjennomsnittslønna. I 2009 var den bare 72 prosent. Denne utviklinga har vi opplevd som bekymringsfullt av to grunner.
Ei sak er at vi har erfaringer med en sånn situasjon fra før. Under nedgangen på slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet fikk mange bygningsarbeidere stifte bekjentskap med ei svært lav minstelønn. Det var ikke et behagelig bekjentskap.
Ei anna sak er at minstelønna er ”allmenngjøringslønna”. Den gjelder som minstelønn for alle bygningsarbeidere, hva enten det er innenlandske eller utenlandske, og hva enten de arbeider i tariffbedrifter eller ikke.
Streiken har ikke gjenopprettet avstanden sånn som den var verken i 1998 eller i 2005, da tariffavtalen ble allmenngjort for byggeplasser i Oslofjordregionen. Forskjellen er fortsatt større enn den var. Men den har forhåpentligvis satt en stopper for at avstanden blir større i framtida. Og det var det vi streika for.
Ellers takket arbeidsgiverne i dette oppgjøret nei til et tilbud fra oss på arbeidstakersida. Om arbeidsgiverne hadde villet, kunne partene etter tariffoppgjøret forhandlet om ny allmenngjøring for byggebransjen, herunder omfang av en ny begjæring.
Noen på arbeidsgiversida satte bukkebein for en slik partsstyrt allmenngjøring. For noen var det viktigere å pukke på den prinsipielle uenighet enn at et sånt samarbeid kan komme i stand.
