Spørsmål og svar fra Enova

Spørsmål 1.) Hvordan kan varmetapet beregnes i en bolig?

Svar: Varmetapet kan beregnes ved å sette opp et varmetapsbudsjett.

Det totale varmetapet er summen av tap gjennom byggets konstruksjoner (yttervegg, takkonstruksjon, gulvkonstruksjon, vinduer, ytterdører og kuldebroer), infiltrasjon og ventilasjon. I Norsk Standard 3031 tabell 4 (side 16), er det vist hvordan et varmetapsbudsjett kan settes opp.

Eksempel:

• Bolig på 120 m2 oppvarmet areal oppført på ett plan med beliggenhet i Oslo

• Byggeår 1990 (oppført etter 1987-forskrift)

• Veggareal = 110 m2 (U-verdi= 0,30)

• Areal vinduer og ytterdører = 24 m2 (U-verdi= 2,4)

• Takareal = 120 m2 (U-verdi= 0,20)

• Gulvareal = 120 m2 (U-verdi= 0,30)

• Lekkasjetall = 5 (kan fastsettes ved tetthetsmålinger i boligen)

• Moderat terrengskjerming

• Kuldebro = 0,05 W/m2K (tabell A.4 side 38 i NS 3031)

• Balansert ventilasjon med 60 prosent gjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad over året

• Oppvarmet luftvolum = 288 m3

• Gjennomsnittlig ventilasjonsluftmengde = 1,2 m3/m2 h

(TEK angir et minimumskrav på 0,5 luftvekslinger: (288 m3 x 0,5 h-1) / 120 m2 = 1,2 m3/m2 h)

Med bakgrunn i et varmetapsbudsjett og graddagstallet (4041 for Oslo), kan vi beregne et ca. årlig energibehov til oppvarming for denne boligen. Dette er en forenklet beregningsmetode som kan være for unøyaktig i mange sammenhenger, men som gir en god indikasjon.

Graddagstall kan hentes fra: http://naring.enova.no/popups/bba/BBAGradtall.aspx

Årlig energibehov for å dekke samlet varmetap= 208,8 [W/K] x 4041 [K dg] x 24 [h]

(ekskl. belysning, utstyr, varmtvann, soltilskudd) = 20 250 kWh/år

Link til Standard Norge: www.standard.no

Spørsmål 2.) Finnes det en oversikt over relevante norske standarder for energibruk og tetthet i bygg?

Svar: Under finner du en oversikt over relevante norske standarder:

§ 8-2 Energibruk

NS-EN 13162 - Varmeisolasjonsprodukter for bygninger - Fabrikkframstilte produkter avmineralull (MW) – Krav

NS-EN 13163 - Varmeisolasjonsprodukter for bygninger - Fabrikkframstilte produkter av ekspandert polystyren (EPS) – Krav

§ 8-21 Energi og effekt

NS 3031 - Varmeisolering - Beregning av bygningers energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon

NS 3032 - Bygningers energi- og effektbudsjett

NS 3940 - Areal- og volumberegning av bygninger

NS-EN 832 - Bygningers termiske egenskaper - Beregning av bygningers energibehov til oppvarming – Boliger

NS-EN 12831 - Varmesystemer i bygninger - Metode for beregning av dimensjonerende effektbehov

NS-EN ISO 13790 - Bygningers termiske egenskaper - Beregning av bygningers energibehov til romoppvarming

NS-EN ISO 6946 - Bygningskomponenter og -elementer - Varmemotstand og varmegjennomgangskoeffisient – Beregningsmetode

§ 8-22 Tetthet

NS-EN ISO 12569 - Varmeisolering i bygninger - Bestemmelse av luftveksling i bygninger - Sporgassmetode (ISO 12569:2000)

NS-EN 13829 - Bygningers termiske egenskaper - Bestemmelse av bygningers lufttetthet – Differansetrykkmetode

Link til Standard Norge: www.standard.no

Spørsmål 3.) Vi har en effektbasert el. tariff på vår nettleie og effektleddet utgjør mye i årlige kostnader. Hvordan kan vi redusere disse kostnadene?

Svar: De fleste større næringsbygg har en effektbasert el. tariff på sin nettleie. Dette medfører at det i tillegg til avregning av energibruken (kWh) som forbrukes, også avregnes for den elektriske effekten (kW) som tas ut av kraftnettet.

Avregnet effekt beregnes som regel fra den timen i året med høyest gjennomsnittlig effektuttak (kWh/h). Måten å avregne effekt varierer en del og kan også for eksempel avregnes med høyeste effektuttak per måned.

I tillegg til energireduserende tiltak er det derfor også viktig å se på effektreduserende tiltak, det vil si tiltak for å holde maksimalt effektuttak nede.

Tiltak som etterisolering av bygningskroppen, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, utskifting til lavenergiarmaturer osv. som utføres for et lavere energiforbruk, vil også medføre ett redusert effektbehov. Ved også å være oppmerksom på når på døgnet eller hvilken dag i uken høyeste effekt inntreffer, kan en iverksette tiltak for å redusere disse effekttoppene.

Dette kan gjøres ved at en prøver å unngå at effektkrevende installasjoner kjører på samme tid. For å få denne oversikten kan det være nødvendig og lønnsomt med en analyse av effektuttaket og utrede effektreduserende tiltak. En slik analyse vil kunne si noe om potensialet for effektbegrensning i bygget.

Det finnes i dag mange muligheter og varianter innen effektreduserende tiltak som effektstyring, sekvensstyring av varmekurser, varmemagasinering, frekvensregulering etc. Slike lastutjevnende tiltak har som regel liten innflytelse på energibruken.

Spørsmål 4.) Vi er eier av et større kontorbygg og ønsker tips om brukerrelaterte tiltak for å redusere energi- og effektbruk i bygget. Har dere noen gode forslag?

Svar: Energibruken i et næringsbygg er ikke minst avhengig av selve bruken av bygget. Et kontorbygg kan ha stor variasjon i energibruken avhengig av brukerens vaner, kunnskap og interesse.

Brukere i denne sammenhengen vil være alle som jobber i bygget inkludert driftsansvarlige/vaktmester og rengjøringspersonale.

Ofte vil det være mye å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner.

Det vil også være lurt å utarbeide en egen brukerinformasjon for det aktuelle bygget, med generell informasjon rundt energibruk og energisparing, samt eventuell spesiell informasjon som er viktig for ulike brukergrupper. Denne informasjonen kan for eksempel være plassert med oppslag på informasjonstavler slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger. Bruk av intranett er en annen mulighet.

Aktiv brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på mellom 3 og 10 prosent. Med aktiv menes at tiltaket, ut fra erfaringer, må gjentas for å opprettholde effekten.

Forslag på enkle energieffektive tiltak som også går på bruken av bygget:

• Alle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS).

• Slå av varme eller senk temperaturen i rom som ikke benyttes.

• Senk innetemperaturen i brukstiden. For hver grad temperaturen senkes, reduseres energibehovet til oppvarming med ca 5 prosent (varierer med forskjellen mellom ute - og innetemperatur)

• Ikke luft med åpne vinduer på gløtt. Er det behov for lufting bruk rask gjennomlufting.

• Slå av lyset når et rom forlates og om natten. Vurder å installere bevegelsesfølere.

• Utnytt dagslyset mest mulig.

• Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt. Ikke la elektriske apparater stå i "stand by" lenge. Ved å slå av utstyr spares det energi og brannfaren reduseres.

• Benytt solavskjerming for å bedre inneklimaet og redusere kjølebehovet.

• Reduser temperaturen i varmtvannsberederen til 70 grader (reduserer varmetapet).

• Tett eventuelle vannlekkasjer og unngå dryppende kraner.

Spørsmål 5.) I et kontorlandskap har vi et eldre oppvarmingssystem og veggmonterte radiatorer med manuell regulering/ventil. Kan vi skifte ventiler på disse og hvor mye kan vi eventuelt spare i energiutgifter på dette i ett kontor på ca. 40 m2?

Svar: Eldre radiatoranlegg med manuell regulering fører ofte til at ventilene blir stående konstant åpne, og overtemperatur kompenseres ved lufting gjennom vindu. Dette fører også ofte til trekk, dårlig inneklima og høyt energiforbruk.

Manuelle radiatorventiler kan skiftes ut med nye termostatstyrte ventiler som muliggjør bedre kontroll med innetemperaturen. I rom med høye internlaster (mennesker, lys, pc osv) og/eller solinnstråling, kan overtemperatur og unødvendig utlufting gjennom vinduer reduseres.

For at dette skal fungere er det en forutsetning at anlegget er innregulert og har utstyr for utetemperaturkompensering. Vanligvis er det nødvendig å installere trykkstyrt pumpe for å unngå trykksvingninger og støy i systemet.

Ut fra erfaringer er det realistisk å forvente en besparelse på ca. 5 prosent av netto oppvarmingsbehov i de arealene hvor det monteres termostatventiler. Besparelsen kan bli mer og mindre alt ut fra hvordan bruken er i dag og hvordan det vil bli etter at tiltaket er gjennomført.

Dersom vi ser på besparelsen for et enkelt kontor vil den noe forenklet bli:

(Areal kontor / totalt oppvarmet areal) x (totalt energiforbruk til oppvarming (kWh)) x 0,05

Eksempel der historisk energiforbruk til oppvarming er kjent eller beregnet:

Areal kontor = 40 m2

Totalt oppvarmet areal = 500 m2

Totalt energiforbruk til oppvarming = 75 000 kWh/år

Besparelse ved å skifte ventil på ett kontor = 40/500 x 75 000 x 0,05 = 300 kWh/år