Bygg.no

Meny
Hva leter du etter?
Tips oss
Les Byggeindustrien digitalt
  • Bygg
  • Anlegg
  • Eiendom
  • Arkitekter
  • Rådgivere
  • Byggevarer
  • Øvrige Øvrige
    • Anleggsmaskiner
    • Betong
    • Bil
    • Bolig
    • Bygg Reis Deg
    • Byggedagene
    • Byggejus
    • Energi
    • HMS
    • Personalnytt
    • Produkter
    • Tre
    • Stål
    • Forbruker
    • Byggeprosjekter
  • A til Å
  • Byggedagene
  • Bygg Reis Deg
  • Hage
  • Byggenæringens kalenderByggenæringens kalender
  • Meld deg på vårt nyhetsbrev
  • Nyheter på din side
  • Tips til redaksjonen
  • Kontakt oss

Besøksadresse
Stensberggaten 27
0170 Oslo

Postadresse
Postboks 6831, St. Olavs plass
0130 Oslo

Telefon
+47 23 70 95 00

Les Byggeindustrien digitalt
  • Anleggsmaskiner
  • Betong
  • Bil
  • Bolig
  • Bygg Reis Deg
  • Byggedagene
  • Byggejus
  • Energi
  • HMS
  • Personalnytt
  • Produkter
  • Tre
  • Stål
  • Forbruker
  • Byggeprosjekter
Les siste digitalutgave Les Byggeindustrien digitalt
Mest lest Ledigestillinger Bygge-prosjekter

Spørsmål og svar fra Enova

Publisert: 23.02.2010 13:30. Sist endret: 27.11.2013 19:23.

Enova svarer på spørsmål om energibruk.

  • AF Gruppen bygger Vikingtidsmuseet

  • Eiendomsselskapet Draupner Investeringer har hentet 45 millioner kroner

  • Vil gjøre det enklere å velge miljøvennlige kjøretøy i godstransporten

  • Obos iverksetter ekstern gransking etter NRK-avsløring

Nettleder

Fortsatt stor diskusjon rundt det som vil bli Norges største byggeprosjekt

Les også:

  • Nye verktøy i kampen mot arbeidslivskriminaliteten
  • Lytt til næringen i utdanningsreformen
  • Denne helgen blir viktig for norsk næringsliv
  • Ulovlig byggeaktivitet havner under radaren
  • Når kommer gjenåpningen?
Flere ledere

Siste gjestekommentarer

Lars Sørgard

«Ikke hopp bukk over konkurranseloven!»
Les mer

Les også:

  • Hvordan sikre mer effektiv jernbaneutbygging?
    Petter Eiken og Anne Marstein
  • Innlegg: Bevistilgang i entreprisesaker
    Harald Holmstad og Martin Aspaas
  • Vi sparer penger og miljø ved å ta vare på det vi har
    Bjørn Laksforsmo
  • En ny standard for fremtidens sykehjem?
    Trond Ramsøskar
  • Entreprenørene vil ha strengere miljøkrav
    Kari Sandberg
Flere gjestekommentarer

Siste nyheter

  • AF Gruppen bygger Vikingtidsmuseet
  • Eiendomsselskapet Draupner Investeringer har hentet 45 millioner kroner
  • Vil gjøre det enklere å velge miljøvennlige kjøretøy i godstransporten
  • Obos iverksetter ekstern gransking etter NRK-avsløring
  • Undersøkelse: Fagorganiserte melder om koronaproblemer
  • Mann og kvinne fra Jæren til sykehus med brannskader
  • Giftinformasjonen: Bekymret over kraftig økning i uhell med avløpsåpner
  • Fortsatt stor diskusjon rundt det som vil bli Norges største byggeprosjekt
  • Seltor bygger for Entra i Oslo
  • Solbergs første trinn i gjenåpningen dempet av dårlig vaksinenytt
Gå til arkiv

Byggeprosjekter

Millskvartalet

Flere prosjekter

  • Waldemars Tårn
  • Trævarefabrikken
  • Sandsliåsen
  • Billingstad Panorama
  • Øvre Utstillingsplass Ålesund
  • Årneskvartalet
  • ZEB-laboratoriet
  • Hovedbygget ved Norges Handelshøyskole
  • ASKO Oslofjord
  • Rud svømmehall
  • Kyllingfabrikk Norsk Kylling
  • Fantoftparken
  • Risvollan helse- og velferdssenter
  • Fløyveien 14
Flere prosjekter

Siste kontrakter

Seltor bygger for Entra i Oslo

Flere kontrakter

  • Tverås signerte Hjelset-kontrakt
  • Skanska signerte Trondheim kommunes største kontrakt noensinne
  • NCC signerte kontrakt for Granåsen Idrettspark
  • Betonmast bygger skole på Hønefoss
  • HENT vant konkurransen om Blått bygg ved Nord universitet
  • Veidekke fikk skoleprosjekt i Stockholm
Flere kontrakter

Bildekaruseller

  • Her bygges rekordtunnelen som skal knytte Skandinavia til Kontinental-Europa

  • Bygging av nye Granåsen i full gang

  • Stjernearkitekt vil gi nye perspektiver på H.C. Andersen med nytt museum

Vis flere bildekaruseller

Byggenæringens kalender

Dato Aktivitet
31.08 Byggedagene 2021
08.09 Vi Bygger Bergen 2022
Vis flere arrangementer

Siste fra Bygg-TV

  • Markerte anleggsstart for ny vannforsyning Oslo

  • Skanska med 110-års medlemskap i NHO

  • Erna Solberg kjører elektrisk tippbil

Vis flere videoer

Tips oss

facebook twitter linkedin mail print

Av: email authorByggeindustrien

Tittel
 

Ved energirådgiver Stig Allan Stokvik ved Enova Svarer for næringsdrivende.

Har du spørsmål om energibruk, er du velkommen til å ringe Enova Svarer for næringsdrivende på tel: 08049.

Spørsmål 1.) Hvordan kan varmetapet beregnes i en bolig?

Svar: Varmetapet kan beregnes ved å sette opp et varmetapsbudsjett.

Det totale varmetapet er summen av tap gjennom byggets konstruksjoner (yttervegg, takkonstruksjon, gulvkonstruksjon, vinduer, ytterdører og kuldebroer), infiltrasjon og ventilasjon. I Norsk Standard 3031 tabell 4 (side 16), er det vist hvordan et varmetapsbudsjett kan settes opp.

Eksempel:

• Bolig på 120 m2 oppvarmet areal oppført på ett plan med beliggenhet i Oslo

• Byggeår 1990 (oppført etter 1987-forskrift)

• Veggareal = 110 m2 (U-verdi= 0,30)

• Areal vinduer og ytterdører = 24 m2 (U-verdi= 2,4)

• Takareal = 120 m2 (U-verdi= 0,20)

• Gulvareal = 120 m2 (U-verdi= 0,30)

• Lekkasjetall = 5 (kan fastsettes ved tetthetsmålinger i boligen)

• Moderat terrengskjerming

• Kuldebro = 0,05 W/m2K (tabell A.4 side 38 i NS 3031)

• Balansert ventilasjon med 60 prosent gjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad over året

• Oppvarmet luftvolum = 288 m3

• Gjennomsnittlig ventilasjonsluftmengde = 1,2 m3/m2 h

(TEK angir et minimumskrav på 0,5 luftvekslinger: (288 m3 x 0,5 h-1) / 120 m2 = 1,2 m3/m2 h)

 

                                                    Varmetapsbudsjett

                        Totalt varmetap = transmisjonstap + infiltrasjonstap + ventilasjonstap

Varmetapspost

 

[Mellomregning]

Varmetap

Yttervegger, Qt

0,30 W/m2K x 110 m2

33 W/K

Yttertak, Qt

0,20 W/m2K x 120 m2

24 W/K

Gulv, Qt

0,30 W/m2K x 120 m2

36 W/K

Vinduer og dører, Qt

2,4 W/m2K x 24 m2

57,6 W/K

Kuldebroer, Qt

0,05 W/m2K x 120 m2

  6 W/K

Infiltrasjon, Qi

0,33 Wh/m3K x 5 h-1 x 0,07 x 288 m3

33,2 W/K

Ventilasjon, Qv

0,33 Wh/m3K x 144 m3/h (1 - 0,6)

19 W/K

Samlet varmetap

 

208,8 W/K

 

Med bakgrunn i et varmetapsbudsjett og graddagstallet (4041 for Oslo), kan vi beregne et ca. årlig energibehov til oppvarming for denne boligen. Dette er en forenklet beregningsmetode som kan være for unøyaktig i mange sammenhenger, men som gir en god indikasjon.

Graddagstall kan hentes fra: http://naring.enova.no/popups/bba/BBAGradtall.aspx

Årlig energibehov for å dekke samlet varmetap= 208,8 [W/K] x 4041 [K dg] x 24 [h]

(ekskl. belysning, utstyr, varmtvann, soltilskudd) = 20 250 kWh/år

Link til Standard Norge: www.standard.no

 

Spørsmål 2.) Finnes det en oversikt over relevante norske standarder for energibruk og tetthet i bygg?

Svar: Under finner du en oversikt over relevante norske standarder:

§ 8-2 Energibruk

NS-EN 13162 - Varmeisolasjonsprodukter for bygninger - Fabrikkframstilte produkter avmineralull (MW) – Krav

NS-EN 13163 - Varmeisolasjonsprodukter for bygninger - Fabrikkframstilte produkter av ekspandert polystyren (EPS) – Krav

§ 8-21 Energi og effekt

NS 3031 - Varmeisolering - Beregning av bygningers energi- og effektbehov til oppvarming og ventilasjon

NS 3032 - Bygningers energi- og effektbudsjett

NS 3940 - Areal- og volumberegning av bygninger

NS-EN 832 - Bygningers termiske egenskaper - Beregning av bygningers energibehov til oppvarming – Boliger

NS-EN 12831 - Varmesystemer i bygninger - Metode for beregning av dimensjonerende effektbehov

NS-EN ISO 13790 - Bygningers termiske egenskaper - Beregning av bygningers energibehov til romoppvarming

NS-EN ISO 6946 - Bygningskomponenter og -elementer - Varmemotstand og varmegjennomgangskoeffisient – Beregningsmetode

§ 8-22 Tetthet

NS-EN ISO 12569 - Varmeisolering i bygninger - Bestemmelse av luftveksling i bygninger - Sporgassmetode (ISO 12569:2000)

NS-EN 13829 - Bygningers termiske egenskaper - Bestemmelse av bygningers lufttetthet – Differansetrykkmetode

Link til Standard Norge: www.standard.no

 

Spørsmål 3.) Vi har en effektbasert el. tariff på vår nettleie og effektleddet utgjør mye i årlige kostnader. Hvordan kan vi redusere disse kostnadene?

Svar: De fleste større næringsbygg har en effektbasert el. tariff på sin nettleie. Dette medfører at det i tillegg til avregning av energibruken (kWh) som forbrukes, også avregnes for den elektriske effekten (kW) som tas ut av kraftnettet.

Avregnet effekt beregnes som regel fra den timen i året med høyest gjennomsnittlig effektuttak (kWh/h). Måten å avregne effekt varierer en del og kan også for eksempel avregnes med høyeste effektuttak per måned.

I tillegg til energireduserende tiltak er det derfor også viktig å se på effektreduserende tiltak, det vil si tiltak for å holde maksimalt effektuttak nede.

Tiltak som etterisolering av bygningskroppen, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, utskifting til lavenergiarmaturer osv. som utføres for et lavere energiforbruk, vil også medføre ett redusert effektbehov. Ved også å være oppmerksom på når på døgnet eller hvilken dag i uken høyeste effekt inntreffer, kan en iverksette tiltak for å redusere disse effekttoppene.

Dette kan gjøres ved at en prøver å unngå at effektkrevende installasjoner kjører på samme tid. For å få denne oversikten kan det være nødvendig og lønnsomt med en analyse av effektuttaket og utrede effektreduserende tiltak. En slik analyse vil kunne si noe om potensialet for effektbegrensning i bygget.

Det finnes i dag mange muligheter og varianter innen effektreduserende tiltak som effektstyring, sekvensstyring av varmekurser, varmemagasinering, frekvensregulering etc. Slike lastutjevnende tiltak har som regel liten innflytelse på energibruken.

 

Spørsmål 4.) Vi er eier av et større kontorbygg og ønsker tips om brukerrelaterte tiltak for å redusere energi- og effektbruk i bygget. Har dere noen gode forslag?

Svar: Energibruken i et næringsbygg er ikke minst avhengig av selve bruken av bygget. Et kontorbygg kan ha stor variasjon i energibruken avhengig av brukerens vaner, kunnskap og interesse.

Brukere i denne sammenhengen vil være alle som jobber i bygget inkludert driftsansvarlige/vaktmester og rengjøringspersonale.

Ofte vil det være mye å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner.

Det vil også være lurt å utarbeide en egen brukerinformasjon for det aktuelle bygget, med generell informasjon rundt energibruk og energisparing, samt eventuell spesiell informasjon som er viktig for ulike brukergrupper. Denne informasjonen kan for eksempel være plassert med oppslag på informasjonstavler slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger. Bruk av intranett er en annen mulighet.

Aktiv brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på mellom 3 og 10 prosent. Med aktiv menes at tiltaket, ut fra erfaringer, må gjentas for å opprettholde effekten.

Forslag på enkle energieffektive tiltak som også går på bruken av bygget:

• Alle større bygg bør ha et energioppfølgingssystem (EOS).

• Slå av varme eller senk temperaturen i rom som ikke benyttes.

• Senk innetemperaturen i brukstiden. For hver grad temperaturen senkes, reduseres energibehovet til oppvarming med ca 5 prosent (varierer med forskjellen mellom ute - og innetemperatur)

• Ikke luft med åpne vinduer på gløtt. Er det behov for lufting bruk rask gjennomlufting.

• Slå av lyset når et rom forlates og om natten. Vurder å installere bevegelsesfølere.

• Utnytt dagslyset mest mulig.

• Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt. Ikke la elektriske apparater stå i "stand by" lenge. Ved å slå av utstyr spares det energi og brannfaren reduseres.

• Benytt solavskjerming for å bedre inneklimaet og redusere kjølebehovet.

• Reduser temperaturen i varmtvannsberederen til 70 grader (reduserer varmetapet).

• Tett eventuelle vannlekkasjer og unngå dryppende kraner.

 

Spørsmål 5.) I et kontorlandskap har vi et eldre oppvarmingssystem og veggmonterte radiatorer med manuell regulering/ventil. Kan vi skifte ventiler på disse og hvor mye kan vi eventuelt spare i energiutgifter på dette i ett kontor på ca. 40 m2?

Svar: Eldre radiatoranlegg med manuell regulering fører ofte til at ventilene blir stående konstant åpne, og overtemperatur kompenseres ved lufting gjennom vindu. Dette fører også ofte til trekk, dårlig inneklima og høyt energiforbruk.

Manuelle radiatorventiler kan skiftes ut med nye termostatstyrte ventiler som muliggjør bedre kontroll med innetemperaturen. I rom med høye internlaster (mennesker, lys, pc osv) og/eller solinnstråling, kan overtemperatur og unødvendig utlufting gjennom vinduer reduseres.

For at dette skal fungere er det en forutsetning at anlegget er innregulert og har utstyr for utetemperaturkompensering. Vanligvis er det nødvendig å installere trykkstyrt pumpe for å unngå trykksvingninger og støy i systemet.

Ut fra erfaringer er det realistisk å forvente en besparelse på ca. 5 prosent av netto oppvarmingsbehov i de arealene hvor det monteres termostatventiler. Besparelsen kan bli mer og mindre alt ut fra hvordan bruken er i dag og hvordan det vil bli etter at tiltaket er gjennomført.

Dersom vi ser på besparelsen for et enkelt kontor vil den noe forenklet bli:

(Areal kontor / totalt oppvarmet areal) x (totalt energiforbruk til oppvarming (kWh)) x 0,05

Eksempel der historisk energiforbruk til oppvarming er kjent eller beregnet:

Areal kontor = 40 m2

Totalt oppvarmet areal = 500 m2

Totalt energiforbruk til oppvarming = 75 000 kWh/år

Besparelse ved å skifte ventil på ett kontor = 40/500 x 75 000 x 0,05 = 300 kWh/år

Nøkkelord:

Forbruker
 

AF Gruppen bygger Vikingtidsmuseet

 

Nye Veier presenterte  prosjekter til 13 milliarder kroner

 

Første gang Veidekke må stenge byggeplass i pandemien

 

Stengte ned Brønnøy etter smitte-utbrudd på byggeplass

 

Tromsø kommune må ut med tosifret millionbeløp til entreprenør etter anbudsfeil

Annonsørinnhold
 

Manglende CE-merking av byggevarer

Annonsørinnhold
 

Enighet om GTIN som produkt-identifikasjon i byggenæringen


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Byggeindustrien

Bygg.no
  • Besøksadresse

    Stensberggaten 27,
    0170 Oslo

    Postadresse

    Postboks 6831, St. Olavs plass
    0130 Oslo

    Telefon

    +47 23 70 95 00.
  • Sjefredaktør

    Arve Brekkhus
  • Nyhetsredaktør

    Frode Aga
  • Redaksjonssjef nett

    Christian Aarhus
  • Salgssjef

    Kirsten B. Thorkildsen
  • Annonsesalg nett

    Geir Larsen

Tips til redaksjonenredaksjonen@bygg.no

Byggeindustrien arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk

Om informasjonskapsler (cookies)

Vilkår for bruk av videoinnhold

Fagpressen