I Selbu i Sør-Trøndelag fredes nå sju av kommunens gamle ramper. Med det bevares et viktig stykke norsk hverdag for ettertiden, mener Jørn Holme, tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), fersk arvtaker etter Nils Marstein som riksantikvar.

Melkerampene i Selbu er Riksantikvarens 12. og siste fredning i forbindelse med Kulturminneåret 2009.

I likhet med de karakteristiske, røde telefonkioskene og et arkitekttegnet pissoar i Oslo, har Riksantikvaren stor glede av å frede også melkerampen. Alle tre eksempler på såkalt anonymarkitektur.

Anonymarkitektur

Fredag var Jørn Holme på fredningsferd i Selbu. Men hvorfor er det viktig å bevare disse uanselige byggverkene?

– Riksantikvaren skal bidra til å bevare kulturminner som dokumenterer samfunnsutviklingen. Her er dagliglivets arkitektur også en viktig symbolbærer. Melkerampene viser til en viktig endringsperiode i norsk landbruk og var gjennom flere tiår en viktig del av folk hverdag rundt i bygdene, sier Holme til NTB.

Men har han noen personlige erfaringer med melkerampa – de første kom på 1950-tallet, da man begynte med buss- og lastebiltransport av melk til meieriene?

– Jeg er jo egentlig bygutt. Men da jeg var seks-sju år tilbrakte jeg en sommer i en liten hytte langt inne i skogen på Hadeland. Vi hadde ikke bil, så buss var eneste transportmiddel. Busstoppet var den lokale melkerampa. Så jeg forbinder vel melkeramper aller mest med venting. Men melkerampene var også en viktig møteplass for alle generasjoner, også ungdommer. Så jeg har jo hørt rykter om at det kunne skje langt mer spennende ting ved melkerampene enn å vente på bussen…

Ymse aktiviteter

Og nettopp det, melkerampene ble et yndet åsted for ymse aktiviteter. Foruten levering av melk og mottak av varer, var de samlingspunkt for bygdesladder og nyhetsformidling, men også til nattlige gjøremål som helst ikke egnet seg for flere enn fire øyne.

I Selbu ble opprettelsen av et nytt meieri på tettstedet Innbygda avgjørende for byggingen av alle rampene.

– Rampene er et godt eksempel på en tidligere utbredt form for anonymarkitektur som i dag er i ferd med å forsvinne. Derfor blir også noe av områdene rundt melkerampene fredet, for å sikre virkningen av byggverkene i landskapet, sier Holme.

Til NTB sier den tidligere sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at han har mye å lære av karismatiske kulturutøvere og folkeopplysere som tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen og direktør for Sjøfartsmuseet Svein Molaug.

– Entusiastiske kulturminneforkjempere blir jeg absolutt inspirert av, som disse høvdingene her. Men tidene forandrer seg. Vi arbeider for at kulturminner skal være en ressurs for fremtiden. Mitt mål er å være en synlig riksantikvar som skal skape begeistring rundt kulturminnevern, sier Jørn Holme.