Over alle støvleskaft

Som vanlig skryter samferdselsministeren hemningsløst. Det er ingen av ministerne som bruker så mye tid på å fortelle hvor mye bra hun gjør og hvor lite den forrige regjeringen gjorde. I dag ble budsjettforslaget for 2010 rullet ut. Hun omtaler i kjent stil veibevilgningene som ”tidenes veiløft”.

Øyvind Kvaal

Yrkeskarriære: Politisk journalist Vårt Land og Stavanger Aftenblad, informasjonsjef Amoco Norway Inc, informasjonssjef Conoco Norway Inc., direktør forretningsutvikling AsCO Norge, daglig leder Valsneset Energi og Industriselskap, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt NCC Construction AS.

Har bl.a. arbeidet med etableringen av testsenteret for vindkraft (VIVA) på Valsneset, utbyggingen av olje- og gassfeltene Valhall og Heidrun og metanolfabrikken på Tjeldbergodden.

Kvaal er nå freelance skribent.

Andre gjestekommentatorer

Sven Christian Ulvatne, BackeGruppen

Ketil Lyng, BNL

Per Sandberg

Steinar Gullvåg (A)

Øyvind Kvaal

Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret

Petter Eiken, Skanska

Terje R. Venold, Veidekke

Øyvind Halleraker, Stortinget (H)

Pål Egil Rønn, AF gruppen

Jon Sandnes, EBA

Petter Moe, NCC

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal (Belief)

11,4 milliarder skal investeres i veier. Flott! Men da kan det kanskje være interessant å se på hvem som betaler dette kalaset. Jo, staten skyter inn 6 milliarder, mens du og jeg skal bla opp 5,3 milliarder i form av bompenger. Du og jeg betaler altså halvparten av skrytelisten.

Med andre ord: Ministeren skryter på seg penger som hun napper ut av lommeboken til den vanlige kvinne og mann. Hun gjør det uten at det får konsekvenser verken for henne eller Regjeringen. Hun gjør det i form av et system som har fått slike dimensjoner at det nå nærmest lever sitt eget uangripelige liv.

Det farlige med bompengesystemet er at det har blitt en skatt/avgift som påvirker folks lokale atferd og frihet til å reise og utføre det ønsker. Hvorfor er dette farlig? Jo, fordi det begrenser lokalbefolkningens demokratiske bevegelsesfrihet i det området hvor det bor, arbeider og driver sitt friluftsliv. Typisk nok bryr dagens politiske kommentarer i Vandrehallen i Stortinget seg ikke om denne problemstillingen i det hele tatt. De er ikke opptatt av at folk flest nå blir trakassert av en skog av bompengeanlegg.

Det er i ferd med å gå over alle støvleskaft.

Den siste måneden har jeg kjørt en del bil på Østlandet, Sørlandet og Sør-Vestlandet. Det er vel grunn til å si at jeg har blitt forskrekket – ikke på vegne av egen lommebok, for den tåler det nok – men fordi vi nå blir omringet av bomringer. Hva har jeg sett?

Fra Gardermoen og nordover på E6 er staten i ferd med å sette opp seks nye bomstasjoner, en stasjon for hver mil. I retning Kongsvinger kommer det en rekke nye bommer. Hadelandveien er allerede bombelagt. Det vil si at hele den østlige delen av Østlandet er omringet.

Haugalandet er nå totalt bompengebelagt. Fra Åkrafjorden, inn til Haugesund, mot Bergen og Trekantsambandet og over på Karmøy koster det flesk å kjøre bil. Fra østsiden av Haugesund og til midten av Karmøy er det totalt seks bommer over en strekning på omkring 35 km.

Kjører du fra Sande i Vestfold til Stavanger passerer du totalt seks bommer, og det kommer flere etter hvert som E18 bygges ut.

Aldri har så store inngrep i den norske befolkningen bevegelsesfrihet blitt gjennomført uten at det har fått politiske konsekvenser. Hva er grunnen? Fordi vi alle er lei av å ha Europas dårligste veier, som er avhengig av de årlige bevilgningene på statsbudsjettet.

Dette er bommer som forteller om fortidens politiske unnfallenhet. Da svelger kommunestyrene kameler i fortvilelse over at de aldri har nådd frem på årets statsbudsjett.

Fortsetter vi å svelge denne kamelen, eller har det nå gått over alle støvleskaft?