Norge har et enormt investeringsbehov

Norge kan ifølge SSB ha 8,5 millioner innbyggere i 2060, og folketallet i Oslo kommune vil passere 600.000 innen 2-3 år. Dette skyldes ikke bare innvandring. I årene fremover kommer det derfor til å bli et enormt behov for nye skoler, barnehager, veier, boliger og kontorer.

Per Sandberg

1.nestformann Fremskrittspartiet

Andre gjestekommentatorer

Sven Christian Ulvatne, BackeGruppen

Ketil Lyng, BNL

Steinar Gullvåg (A)

Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret

Petter Eiken, Skanska

Terje R. Venold, Veidekke

Øyvind Halleraker, Stortinget (H)

Pål Egil Rønn, AF gruppen

Jon Sandnes, EBA

Petter Moe, NCC

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal (Belief)

I tillegg er det et dokumentert etterslep på 142 milliarder kroner i rehabilitering i eksisterende og offentlige og kommunale bygg. Fremtiden ser derfor på sikt lys ut for norsk bygg- og anleggsnæring, selv om vi for tiden er inne i en nedkonjunktur.

Store deler av befolkningsveksten vil komme i Oslo-området. Det vil derfor være svært kortsiktig å føre en rødgrønn politikk der det ikke skal bygges i høyden, ikke bygges i grønne lunger, ikke bygges i marka, og der alle bygg som er over 100 år gamle skal vernes for all fremtid. Som om dette ikke er nok mener de rødgrønne at det heller ikke skal være lov å bygge langs elver, langs sjøen, eller på dyrket mark. Tenk hvordan hovedstadsområdet hadde sett ut i dag hvis man hadde en innført et tilsvarende regime i 1850… På toppen av dette har regjeringen innført nye bygningskrav som har gjort det 300.000 dyrere å bygge ny bolig. Resultatet av dagens sosialistiske politikk er trangboddhet, høye boligpriser, og stadig mer dagpendling langs E6 og E18 fra randkommunene og inn til byen. FrP ønsker en langt mer liberal politikk, slik at det blir mulig å bygge flere leiligheter, flere hus og flere kontorer der folk ønsker å bo. Dette vil på sikt heve levestandarden for folk flest, ved at flere får råd til drømmeboligen.

Befolkningsveksten gjør at det er et stort behov for ny infrastruktur i Norge. FrP gikk derfor i Nasjonal Transportplan inn for å bruke nesten 3 ganger så mye penger på infrastruktur i perioden 2010-2019 som regjeringspartiene. Det burde være tankevekkende at land som Botswana, Mauritius, Tunisia, Jordan, El Salvador og Thailand har bedre veier enn Norge, i hvert fall hvis vi skal tro The Global Competitiveness Report 2008-2009. Våre naboland Danmark, Finland og Sverige er rett og slett i en helt annen liga, og det er særlig stamveiene som fører til at Norge får bunnkarakter. I Øst-Europa bygges det nå nye motorveier i rekordfart, og Polen er i full gang med 1145 km motorvei og 2817 km ekspressvei innen 2015. FrP gikk i NTP inn for 2300 km ny motorvei i Norge, blant annet sammenhengende motorvei på E18/E39 Oslo-Kristiansand-Stavanger og E6 Oslo-Trondheim-Steinkjer. Forsker Knut Boge ved Handelshøyskolen BI i 2006 slo fast at en veiinvestering på 100 mrd. kroner kan spare samfunnet for 62 mrd. kroner årlig. FrP mener derfor at det er viktig å se på veiinvesteringer som investeringer, og ikke som forbruk. Riksantikvarens forslag om å verne enkelte trafikkfarlige veier for all fremtid er lite fremtidsrettet.

Norge er nå inne i en fase med lavkonjunktur, og dette er en gylden mulighet til å få bygd den infrastrukturen landet har behov for. FrP ønsker full kapasitetsutnyttelse av innenlandsk anleggskapasitet, og at små og mellomstore norske kontraktører vil kunne delta i konkurransen om større anbud gjennom samarbeid i lokale vegselskap. FrP ønsker fri konkurranse innen bygg og anlegg, og dette er ekstra viktig når vi står ovenfor en periode med stor befolkningsvekst og store investeringsbehov. Det er positivt for norsk byggebransje at EFTAs overvåktningsorgan ESA fikk slått fast at Innovasjon Norges Treprogram var en form for ulovlig statsstøtte som gikk utover konkurrenter innfor mur og betong. Jeg er imidlertid helt sikker på at norsk treindustri kan gjenreise omdømmet som en konkurransedyktig bransje.

Norge er inne i en nedkonjunktur, men jeg ser lyst på fremtiden til norsk byggebransje. Det forutsetter imidlertid at vi som er politikere tar inn over oss det enorme behovet for investeringer i bygg og anlegg, både innenfor privat og offentlig sektor.