CO2-anlegg på Mongstad vil koste 5,2 milliarder

Det vil koste rundt 5,2 milliarder kroner å bygge senteret som skal utvikle CO2-renseteknologi ved Mongstad-anlegget. Senteret vil tidligst stå ferdig i 2011.

Det er dyrt å reise til månen, og det tar lang tid. Det erkjente olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) da han fredag orienterte om prosjektet statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i sin nyttårstale for to år siden kalte Norges månelanding.

- Vi har kurs for månen, ingen tvil om det, men det vil ta flere år før vi kan lande, sa Riis-Johansen. Målsettingen om fullskalarensing på Mongstad i løpet av 2014 står fast, ifølge statsråden.

Første etappe
Første etappe - et forskningssenter på Mongstad som skal utvikle den nødvendige teknologien for å fange og lagre CO2 fra eksos ved kraftverk som bruker fossilt brennstoff - vil alene koste 5,2 milliarder kroner. Det er sju ganger mer enn Statoil-direktør Egil Sæl anslo da prosjektet ble offentliggjort for to år siden. I tillegg kommer årlige driftskostnader på 100 til 150 millioner kroner.

- Det er et beløp som ligger høyere enn de tidligere anslagene, men jeg vil mene at det er en historisk begivenhet at man går inn og bevilger så mye penger til et klimaprosjekt. Det er enestående i verdenssammenheng, sa statsråden. Den endelige regningen på hva det omsider vil koste å ha et anlegg for fullskalarensing på Mongstad, kan ingen anslå nå.

Opprinnelig skulle testanlegget på Mongstad stå ferdig neste år, men fredag kom det fram at anlegget tidligst vil stå ferdig i 2011 - såfremt de politiske beslutningene blir tatt som planlagt. Da er tiden knapp til man skal passere neste milepæl på Mongstad - fullskalarensing.

- Vi står overfor betydelige utfordringer når det gjelder de konkrete datoene i realiseringen av fullskalaprosjektet i 2014, medgir Riis-Johansen.

Tar tid
Administrerende direktør Bjørn Erik Haugan i Gassnova sier til NTB at det vil ta mange år å utvikle CO2-renseteknologi, og at man må regne med en betydelig overlappingsperiode fra fullskalaanlegget er i funksjon til teknologi fra senteret kan tas i bruk.

- Vi ser for oss at det fortløpende vil komme ny og bedre teknologi fra dette senteret som vil bli tatt i bruk i fullskalaanlegget. Det går ikke an å si noe om når teknologien vil være ferdig utviklet, sier han.

Frederic Hauge i Bellona er entusiastisk og sammenligner utviklingsprosessen med utviklingen av mobiltelefonteknologi.

- På samme måte som mobiltelefoner blir stadig bedre, mer avanserte og mindre, vil også denne teknologi være i en løpende utvikling, sier han.

Renser eksos
Anlegget skal hente eksos med forskjellig CO2-innhold fra både gasskraftverket og raffineriet på Mongstad og utvikle og foredle metoder for å skille ut mest mulig av klimagassen. Meningen er at utskilt CO2 i et fullskalaanlegg skal kunne lagres i underjordiske deponier.

- Jeg er veldig happy med det tekniske konseptet hvor man får muligheten til å teste og utvikle to teknologier, og at man skal teste på to forskjellige røykgasser. Man kan bruke resultatene fra dette arbeidet og fortløpende bedre driften i et fullskalaanlegg, sier Hauge.

Staten skal ta 80 prosent av regningen på anslagsvis 5,2 milliarder kroner til etableringen av teknologisenteret. StatoilHydro skal ta 20 prosent av investeringen.