Det vekker bekymring at bankene kan komme til å velge å sylte ned penger for å styrke egenkapitalen, samtidig som de strammer inn på utlån. Flere krever nå at også bankene må ta sitt for å mildne virkningene av finanskrisen.

Fra sentralbanken og myndighetene er det gitt en rekke insitamenter for å hjelpe bankene med penger til utlån, blant annet bankpakken på 350 milliarder kroner. Tiltakspakken for skal først og fremst bidra til å holde utlånspraksisen oppe – ikke til å styrke bankenes egenkapital på bekostning av utlån.

– Bankene kommer til å møte seg selv i døra hvis de fortsetter å stramme inn på utlånspraksisen. Det vil på lengre sikt føre til større tap på utlån og ikke økt, men snarere redusert, egenkapital i bankene, sa sentralbanksjef Svein Gjedrem tirsdag.

Verre enn ventet
Tirsdag la han fram vurderingene Norges Bank gjør av den nærmeste framtida for banksektoren i rapporten «Finansiell stabilitet 2/08».

Også sentralbanksjefen vedgår at den internasjonale finanskrisen har rammet Norge hardere enn noen hadde ventet for bare noen måneder siden. Etter Lehman Brothers-konkursen i midten av september stanset det internasjonale pengemarkedet så å si helt opp, og pengemarkedsrenta skjøt i været, noe som påvirket norske banker i stor grad fordi de henter mye av sin finansiering nettopp i det internasjonale pengemarkedet.

– Så langt har norske banker klart seg bedre enn banker i mange andre land. Men utsiktene for finansiell stabilitet er svekket, og usikkerheten er uvanlig høy, sa Gjedrem.

Økte tap framover
Bankene kommer ifølge Norges Bank til å tjene mindre på innskudd, og er ventet å måtte tåle økte tap på utlån også i tida som kommer. Gjedrem påpekte at det i en slik situasjon er naturlig at bankene gjør sitt for å begrense tap og kostnader, men advarte mot å falle for fristelsen til å styrke egenkapitalen ved å snøre igjen sekken som holder midler til utlån.

– Vi har lempet på noen av risikokravene på lån til bankene, noe som har gitt dem økt låneadgang og hjulpet på den akutte likviditetssituasjonen. Vi har også satt inn tiltak for å bedre den langsiktige likviditeten, blant annet ved tiltakspakken med 350 milliarder kroner som skal lånes ut. Det er litt for tidlig å konkludere, men det kan se ut til at tiltakene har begynt å virke, sa direktør Kristin Gulbrandsen da hun gikk igjennom detaljene i rapporten.

Prisfall og etterspørsel
Norges Bank advarer mot at en kombinasjon av flere faktorer knyttet til privat forbruk, bankenes utlånspraksis og en langvarig nedgang i verdensøkonomien vil kunne gjøre krisen mer smertefull enn fryktet:

* Selv om myndighetene vil kunne sette inn ytterligere tiltak, vil situasjonen bli svært krevende om situasjonen varer lenge.

* Redusert lånevirksomhet kan føre til et kraftig fall i boligprisene og svekke husholdningenes sikkerhet for lån. Det vil igjen kunne føre til økt sparing og redusert privat etterspørsel, noe som vil påvirke den økonomiske aktiviteten.

* Hvis krisen blir langvarig, vil bankene fortsatt ha høy likviditetsrisiko. De er sårbare fordi de har mye kortsiktig markedsfinansiering.

* En dyp og langvarig nedgang i verdensøkonomien kan føre til at den økonomiske aktiviteten blir lavere enn ventet og dermed bidra til økte utlånstap.