Innlegg: Når regnet slipper inn, går utslippene opp

Vi har sett spesielt på utslipp knyttet til reparasjoner etter vannlekkasjer.

Beregningene omfatter både produksjon av nye materialer og fra avfallshåndtering når skadde materialer må fjernes.

Taktypene vi har undersøkt

I vår analyse har vi sett nærmere på to hovedtyper av takkonstruksjoner: ventilerte skråtak og flate kompakte tak.

Ventilerte skråtak er en tradisjonell takløsning der en luftespalte mellom yttertaket og isolasjonen sørger for å transportere bort fukt, noe som gjør bygget mer motstandsdyktig mot fukt. I analysen har vi sett på ulike konstruksjonsvarianter, med forskjellige kombinasjoner av undertak og vindsperre og taktekking, som betongtakstein, tegl og asfaltshingel.

Flate kompakte tak er bygget uten et ventilert sjikt, og alle sjikt ligger tett sammen. Dette er en vanlig løsning på større bygninger. Hvis fukt først trenger inn i konstruksjonen, er det begrensede muligheter for uttørking i slike tak. Vi har analysert ulike bærekonstruksjoner, og hver konstruksjonstype er vurdert i kombinasjon med ulike typer taktekking (asfalt og plast).

De analyserte takløsningene med ventilerte skråtak har 250 mm mineralull. Takløsningene med kompakte tak har 250 mm mineralull, EPS eller XPS. Alle løsningene har dampsperre av PE-folie.

Ulike skadescenarioer

Vi har undersøkt tre typiske skadesituasjoner som varierer i alvorlighetsgrad og tidspunkt for oppdagelse. For hver skadegrad har vi vurdert hvilke materialer som må erstattes, hvor lang tid uttørkingen tar, og hva det innebærer for klimagassutslippene.

1. Liten lekkasje, tidlig oppdagelse: En liten perforering i takmembranen fører til lokal vanninntrengning, men fukten rekker ikke å trenge gjennom isolasjonen eller ned til dampsperren. I dette tilfellet fjernes og erstattes kun 1 m² av taktekkingen, og området tørkes ut med avfukter i løpet av ett døgn. Siden ingen isolasjon eller øvrige lag må byttes, er de samlede klimagassutslippene relativt lave. Likevel viser scenarioet at selv små skader kan få klimamessige konsekvenser dersom de ikke håndteres raskt og effektivt.

2. Moderat lekkasje, sen oppdagelse: Etter ett eller flere år oppdages en lekkasje som har trengt ned i isolasjonen, men ikke gjennom dampsperren eller inn i bærende konstruksjon. Omtrent 10 m² av taket må åpnes, og både taktekking og isolasjon må skiftes ut. I tillegg kreves det 14 dagers kontinuerlig bruk av avfukter for å sikre at konstruksjonen blir tørr. Dampsperren og den innvendige kledningen kan beholdes. Dette scenarioet medfører høyere utslipp enn det første, hovedsakelig fordi større mengder materialer må erstattes, og uttørkingsprosessen er mer omfattende.

3. Alvorlig lekkasje, langvarig skade: En lekkasje som ikke oppdages på flere år, fører til omfattende fuktskader og råte i takets konstruksjon. Vannet har trengt gjennom dampsperren og skadet både undertak og himling. Hele takflaten på 100 m² må fjernes og bygges opp på nytt. Det inkluderer full utskifting av isolasjon, dampsperre, undertak og himling, i tillegg til at konstruktive elementer må erstattes. Avfukteren må stå på i opptil 60 dager for å hindre videre mugg- og råteskader. Klimabelastningen i dette scenarioet er betydelig, både på grunn av mengden materialer som må produseres og transporteres, og fordi tørkeprosessen er energikrevende.

For hver takkombinasjon er CO₂-utslipp beregnet både for materialutskifting og energibruk til uttørking (A1–A3, produktstadium), samt for end-of-life-fasene til materialene som ble erstattet i taket (C1–C4, livsløpets sluttstadium). CO₂-utslipp for materialene er basert på EPD-er for typiske produkter, og energibruken er beregnet med norsk energimiks for elektrisitet.

Resultater

Noen eksempler på CO₂-utslipp ved ulike takskader

1. Liten lekkasje – lavt utslipp

Et ventilert skråtak, med separat vindsperre/undertak og asfaltshingel får en mindre lekkasje som oppdages tidlig. Bare 1 m² tak må utbedres, og avfukteren går i 24 timer. Totalt klimagassutslipp: ca. 29 kg CO₂-ekv.

2. Moderat skade – moderate utslipp

Lekkasje i ventilert tak med kombinert vindsperre/undertak og teglstein, skaden oppdages etter et par år. Vannet har trengt inn i isolasjonen og 10 m² må byttes. Avfukteren går i 14 dager. Totalt utslipp: ca. 290 kg CO₂-ekv.

3. Alvorlig skade – betydelige utslipp

Et flatt kompakt tak med XPS-isolasjon, plastmembran som taktekning og stålkonstruksjon får en omfattende vannskade som ikke oppdages før etter flere år. Hele takflaten på 100 m2 må skiftes ut, inkludert deler av bærende konstruksjon. Avfukteren må gå i 60 døgn. Totalt utslipp: ca. 11 000 kg CO₂-ekv. (tilsvarende utslipp fra 90 000 km med fossilbil).

Hvorfor skjer dette?

En vannlekkasje utløser en kjede av handlinger som gir klimautslipp:

· Materialer må rives og erstattes: Taktekking, isolasjon, dampsperre og eventuelt bærende konstruksjon.

· Avfall må transporteres og behandles, noe som gir egne utslipp.

· Bygget må tørkes ut, ofte i flere uker med energikrevende avfuktere.

Hva betyr dette?

Funnene bygger videre på tidligere forskning (bl.a. Andenæs et al. 2020), og understreker at byggefeil og vedlikehold ikke bare har økonomiske konsekvenser, men også betydelige klimamessige kostnader. Bærekraftig bygging handler derfor ikke bare om miljøvennlige materialer og energieffektiv drift, men også om robuste konstruksjoner og tidlig oppdagelse av feil.

Dette arbeidet synliggjør behovet for å velge materialer og konstruksjonsløsninger med lang levetid og lave klimagassutslipp men også god fuktbestandighet.

ReferanserErlend Andenæs et al 2020 IOP Conf. Ser.: Earth Environ. Sci. 588 042053

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.