Avfallsmengdene i Norge har økt hvert år siden 1995, og mest de siste tre årene med til sammen 17 prosent. Dette skyldes i all hovedsak økning i næringsavfallet, som utgjør 80 prosent av den totale avfallsmengden. Fra 2004 var veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP, faste priser) på 9 prosent. Verdiskapningen siden 2004 har dermed vært fulgt av en relativt stor avfallsøkning, mens økningen i avfallsmengder før 2004 var relativt sett mer moderat.
Husholdningenes avfallsmengder har vokst jevnt siden 1995, med til sammen 71 prosent. Dette er mer enn både veksten i BNP på 42 prosent, og veksten i husholdningenes konsum på 63 prosent.
Det er benyttet et forbedret datagrunnlag for deler av avfallet, noe som gir enkelte avvik i forhold til tidligere publiserte tall. Avfallsmengdene i 2007 er beregnet på et mindre omfattende tallgrunnlag enn tidligere årganger, og er derfor foreløpig noe mer usikre. Se boksen "SSB ser bak tallene" for nærmere beskrivelse.
Mye avfall fra næringslivet
Tjenestenæringenes avfallsmengde ble beregnet til 1,8 millioner tonn i 2007, eller 17 prosent av totalmengden. Avfall fra renovasjonsvirksomhet er da inkludert. Tjenestenæringene er den avfallskilden som har hatt størst avfallsvekst siden 1995 med 72 prosent, litt mer enn husholdningene. Nær halvparten av avfallet i disse næringene kom fra varehandelen. Avfallsmengdene fra tjenesteytende næringer er omberegnet siden forrige publisering (se egen boks "SSB ser bak tallene").
De største avfallsmengdene kommer fra industrien, anslått til 3,9 millioner tonn i 2007. Dette utgjorde 36 prosent av totalmengden avfall dette året. Mengden industriavfall har økt med 0,4 millioner tonn de siste tre årene, men industrien står likevel for en stadig mindre del av den totale avfallsmengden i forhold til tidligere år.
Det oppsto om lag 1,5 millioner tonn avfall i bygge- og anleggsnæringen i 2007, etter en anslått vekst på hele 31 prosent de siste tre årene. Bygge- og anleggsnæringen sto for vel 14 prosent av de samlede avfallsmengdene i 2007, hvorav inerte avfallstyper som betong, murstein, asfalt og forurensede masser utgjorde om lag tre fjerdedeler.
Stabilt høy gjenvinning
I 2007 ble 67 prosent av det vanlige avfallet gjenvunnet. Farlig avfall og avfall der håndteringsformen er ukjent, er holdt utenom. Selv om stadig mer avfall gjenvinnes, har gjenvinningsandelen ligget stabilt mellom 66 og 68 prosent siden 2003. Dette fordi også de totale avfallsmengdene har økt.
Økt fokus på smittevern de siste årene har ført til stadig strengere restriksjoner på bruk av produkter fra gjenvunnet våtorganisk avfall, som mat- og slakteavfall. Likevel gikk 73 prosent av det våtorganiske avfallet til ulike typer gjenvinning, mens 17 prosent ble deponert. Resten ble forbrent uten energiutnyttelse.
Avfallstyper med stort nyttepotensial gjenvinnes i høyere grad enn andre avfallstyper. Samlet gjenvinningsandel for materialfraksjonene papir/papp, tre, tekstil, våtorganisk avfall, plast, metall, glass og slam var 78 prosent i 2007. Andelen har vært forholdsvis stabil siden 2003.
Internasjonale data viser at materialgjenvinning gir lavere energibruk ved produksjon av varer enn produksjon basert på nye råstoffer. Dette senker utslippene av klimagasser fra industrien. Beregninger publisert i Samfunnsspeilet nr. 4, 2008 viser at dagens gjenvinningsnivå gir en utslippsreduksjon tilsvarende 6-7 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Økt gjenvinning kan maksimalt senke utslippene ved produksjon med ytterligere 2-3 prosent, men siden de nye varene delvis produseres i utlandet, vil deler av utslippsreduksjonene knyttet til materialgjenvinning også skje i utlandet. Utenlandske reduksjoner kan ikke bidra til å oppfylle de norske utslippsforpliktelsene.
Det ble deponert 3,1 millioner tonn avfall i 2007, inkludert farlig avfall. Av dette var 0,7 millioner tonn biologisk nedbrytbart. Når avfallet brytes ned i deponiet, utvikles gassen metan, som bidrar til økt drivhuseffekt. For å redusere utslippet av denne gassen, er det installert metanuttak, slik at metanet enten brennes for energiformål eller fakles. Det ble også innført forbud mot deponering av våtorganisk avfall fra 1. januar 2002, og forbud mot deponering av øvrige typer biologisk nedbrytbart avfall vil komme fra 1. juli 2009. Metanutslipp fra avfallsdeponier utgjorde 2,5 prosent av de samlede norske klimagassutslippene i 2006, etter at metanuttak hadde redusert utslippene med om lag en fjerdedel.
Store mengder mat- og slakteavfall
I fjor oppsto det 1,7 millioner tonn våtorganisk avfall, etter en vekst på 21 prosent siden 2004. Med unntak av kategorien andre materialer, var dette den største materialfraksjonen i 2007. Industrien sto for om lag 0,7 millioner tonn, i hovedsak slakteriavfall, slam fra meierier og andre produksjonsrester fra næringsmiddelindustrien. I husholdningene oppsto det 0,5 millioner tonn våtorganisk avfall, i første rekke avfall fra matlaging, matrester og utgått mat, men også noe hageavfall. Videre oppsto det 0,4 millioner tonn i tjenesteytende næringer, som dagligvarehandel, hotell/restaurant, sykehus/institusjoner og kantiner.
Den raskest voksende materialfraksjonen i 2007 var betong, med en økning på 21 prosent fra året før. Økt bygge- og anleggsvirksomhet er trolig hovedårsak til denne veksten. Kategorien andre materialer, som utgjorde til sammen 16 prosent, omfatter blant annet slagg, asfalt, forurenset jord, gummi og porselen.
Grensene for hva som er avfall, kan bli endret
I industrien oppstår det betydelige mengder produksjonsrester. Deler av dette leveres direkte til annen industribedrift som råvare for ny produksjon eller til energiformål, og ofte mot betaling. Både myndighetene og SSB regner dette som avfall til gjenvinning. Mange bedrifter regner det imidlertid som biprodukter. Det pågår for tiden et arbeid i EU og Norge med å gjennomgå regelverket, slik at skillet mellom avfall og biprodukt skal bli klarere. Dette kan få innvirkning på avfallsstatistikken på sikt.
