Les Byggeindustrien digitaltØkningen i utdanningskapasiteten på 90-tallet gjør at det norske arbeidsmarkedet fylles på med atskillig bedre utdannet arbeidskraft enn de som går av med pensjon.
- Dette har gitt godt samsvar mellom tilbud og etterspørsel for de fleste typer arbeidskraft, og bidratt til at økningen i lønnsulikheter i Norge har vært mer moderat enn i de fleste OECD-land, konkluderer SSB-rapporten Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning 1986-2025 som ble offentliggjort onsdag.
I takt
Når forskerne deler utdanningsgruppene inn i fire hovedkategorier etter utdanningsnivå, finner de litt overraskende at tilbud og etterspørsel vil utvikle seg noenlunde i takt fram mot 2025.
Framskrivingen skulle opprinnelig spå om utviklingen innenfor 30 ulike utdanningsgrupper, men SSB-forskerne ga opp å være så detaljerte. De spår imidlertid at det kan bli en klar mangel på allmennlærere og helsefagarbeidere på videregående nivå dersom ikke flere tar fatt på disse utdanningene. I dag utgjør helsearbeidere 29 prosent av dem som er sysselsatt i offentlig sektor. Om 17 år tror SSB-forskerne at 32 prosent er helsearbeidere.
Sterkere etterspørsel
I SSB-rapporten går det også fram at utdannede innenfor økonomi og administrative fag vil overta som den største arbeidstakergruppen. Generelt vil det være blant dem med lavere utdanningsnivå fra universitet og høyskoler at etterspørselen vil stige mer enn tilbudet.
Forskerne spår at det vil bli utdannet for mange vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer, at etterspørselen etter sivilingeniører vil gå ned, men at behovet for realfagutdannede på høyt nivå vil øke.