Regjeringen: Kommunene skal få over 4 milliarder mer neste år

– Vi skal fortsette å styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan levere gode tjenester til sine innbyggere innenfor skole, barnehage og eldreomsorg også i framtiden, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NTB.

Regner man med de 1,6 milliardene som kom i revidert nasjonalbudsjett, og som videreføres neste år, ligger det mer i 2026-potten enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen i vår.

– Den reelle veksten fra da kommuneproposisjonen ble behandlet er på 5,8 milliarder, sier Skjæran.

Kriseresultater

Mange kommuner sliter med å få budsjettene til å gå i hop. 2024 markerte et bunnår for kommuneøkonomien, med 58 prosent av landets kommuner i underskudd, viser en analyse fra KS i sommer.

– Det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024, uttalte avdelingsdirektør Rune Bye for kommuneøkonomi i KS.

Regjeringen har lovet å få skuta på rett kjøl, og i år fikk kommunene en rekordøkning på rundt 15 milliarder kroner.

– Er det nok med 4,2 milliarder?

– Det er mange kommuner som ikke har klart å gjennomføre den omstillingen som er nødvendig fort nok, sier Skjæran.

– En veldig vanskelig øvelse

Han peker på den demografiske utviklingen som hovedutfordringen.

– Vi blir stadig flere eldre i kommunene. Samtidig flytter ungdommen ut, og færre er i yrkesaktiv alder i kommunene.

– Det å klare å flytte ressurser over fra oppvekst til helse og omsorg i kommunene, samtidig som du skal ha gode tjenester til den oppvoksende generasjonen, det er en veldig vanskelig øvelse.

– Hvis du kan være konkret, hva er det kommunene må bli flinkere til?

– Det handler om trygg økonomisk styring, svarer Skjæran.

Slik fordeles pengene

De 4,2 milliardene skal hjelpe kommunene med å håndtere økte kostnader. 1,3 milliarder kroner skal dekke kostnadene til at flere eldre trenger hjelp.

Fra neste år blir også pensjonsutgifter regnet med når man beregner pris- og lønnsøkningen i kommunene.

Kommunene får 85 prosent av de ekstra pengene, mens fylkeskommunene får 15 prosent. Omregnet til rene penger vil kommunene få 3,2 milliarder, mens fylkeskommunene får 1 milliard.

Regjeringen gjør ingen endringer i inntektssystemet, noe som betyr at fordelingen følger samme mønster som i år.