Les Byggeindustrien digitalt
1) Isolasjon
Det kan ofte lønne seg å etterisolere huset(innblåsning er en vanlig metode). Sjekk trekk med en våt håndbak eller et stearinlys (pass på brannfaren) langs dører, vinduer, gulv- og taklister. Hvis det mangler tetting, blir håndbaken kald eller lyset begynner å blafre. Særlig effektivt når det blåser ute. Man kan også bestille termografi, som gir eksakte bilder av hvor varmen blir av. Tetningslister fra byggevarebutikken setter du på selv, husk at de bare skal på det innerste vinduet dersom du har gammeldagse doble vinduer. Ekstra isolasjon kan du dytte inn under lister og karmer, hvis du løsner dem først.
2) Peisinnsats
Åpen peis er varme-uøkonomisk. Den utnytter bare 10-15 prosent av varmen i veden. Hvis man monterer inn en støpejernsinnstans, får man utnyttet veden dobbelt så godt selv om dørene til innsatsen står åpne. Lukker man dørene, får man rundt 70 prosent utnyttelse av veden dersom innsatsen er rentbrennende, det vil si fra 1998 eller nyere.
3) Ny peisovn
Strømmen har hatt en kraftig prisoppgang de siste ukene, og en gjennomsnittshusholdning som bruker 20.000 watt årlig, risikerer 4-5000 kroner dyrere strømregning kommende år. Vedfyring gir deg rimeligere varme enn strøm, dersom du ikke kjøper den dyreste bensinstasjon-veden. I tillegg er ved en CO2-nøytral oppvarmingsmetode, mens en del av elektrisiteten som brukes i Norge, er importert fra forurensende kullkraftverk. Med en rentbrennende peisovn (fra 1998 eller nyere) får du 30 - 40 prosent mer varme ut av hver vedkubbe, og slipper bare ut 20 prosent av svevestøvmengden som kommer fra gamle ovner.
4) Varmestyring
Termostat som senker temperaturen for deg med fire grader nattestid og når du er på arbeid, er en smart investering. Mer avanserte varmestyringssystemer, som reguleres via internett, er også en mulighet. For en vanlig husstand med et årsforbruk på 20.000 kWh vil besparelsen ved varmestyring ligge på opptil 3500 kroner ved en strømpris på 75 øre pr kWh.
5) Varme farger
Forsøk har vist at kalde og varme farger virker på oss rent fysisk. Det sies at varme farger kan øke varmefornemmelsen i et rom med tre-fire grader. Et interiør kan "varmes opp" med mindre accessoirer i gode, varme farger dersom du ikke skal i gang med full oppussing.
6) Koselig belysning
For å oppnå et koselig, varmt inntrykk bør man unngå eller ned dimme taklamper, og heller satse på mange vegg-, bord og stålamper. Heller flere lamper med dempet lys enn få med sterkt lys. Fargede lampeskjermer gir et hyggelig inntrykk. Lamper i samme høyde som øynene dine når du sitter i sofaen, skaper en intim, varm stemning. Dimming reduserer strømutgiftene og forlenger levetiden til pærene, i tillegg til å skape stemning.
7) Stearinlys
Nordmenn er Europas største forbrukere av stearinlys, og bruker nitten ganger mer enn for eksempel engelskmenn per person. Dessverre kan det iblant bli for varmt: Ti prosent av norske boligbranner skyldes levende lys. Man bør aldri forlate et rom med levende lys, likevel har hver fjerde nordmann har glemt å slukke stearinlys når de forlater rommet.
8) Kreativ tekstilbruk
Gardiner med rikelig stoff, og gulvtepper med kraftig ull-luv, skaper en lun stemning i rommet.