Av fylkeskommunenes samlede netto driftsutgifter til utdanning gikk nesten 80 prosent til tjenester i tilknytning til elever i videregående opplæring, inkludert blant annet skolelokaler, skyss, undervisning og spesialundervisning, mens 7 prosent gikk til fagopplæring i arbeidslivet. Det resterende gikk til videregående opplæring for voksne, fagskoleutdanning og andre undervisningsformål. <B>Yrkesfaglige studieretninger koster mer Omtrent 85 prosent av de som er i videregående opplæring er elever. Dette svarer til nesten 185 000 personer(1). Litt over halvparten av elevene, 97 000, går i allmennfaglige studieretninger, mens 88 000 går i yrkesfaglige studieretninger. Av de elevene i videregående opplæring som er registrert på videregående skoler går nesten 95 prosent i skoler eid av fylkeskommunen. Dette svarer til 174 700 av elevene. I underkant av 5 prosent går i frittstående skoler, mens resten går i kommunale og statlige skoler. Fylkeskommunenes kostnader til elever i egne skoler holder seg relativt stabile. Korrigerte brutto driftsutgifter ført direkte på de ulike studieretningene i videregående opplæring var i 2005 i gjennomsnitt 55 000 kroner per elev(2). For elever i allmennfaglige studieretninger var tallet 44 000 kroner per elev, mens det tilsvarende tallet for yrkesfaglige studieretninger var 66 000 kroner per elev. I tillegg hadde fylkeskommunene i gjennomsnitt utgifter på 29 000 kroner per elev til skolelokaler, forvaltning, skyss og internater, i overkant av 12 000 kroner per elev til pedagogisk ledelse, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppgjør, og 9 000 kroner per elev til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring. Dermed er de totale kostnadene for en elev i videregående opplæring i fylkeskommunal regi nesten 106 000 kroner i gjennomsnitt. Elever i allmennfaglige studieretninger koster i gjennomsnitt 94 000 kroner, mens elever i yrkesfaglige studieretninger koster nesten 117 000 kroner. Dette er omtrent de samme tallene som for regnskapsåret 2004. <B>Utgifter til lærlinger noe ned Høsten 2005 utgjorde lærlingene 15 prosent av de som var i videregående opplæring. Det har fra 2004 til 2005 vært en økning i antall lærlinger fra nesten 29 000 til opp mot 32 000. Samtidig har det vært en liten nedgang i fylkeskommunenes utgifter per lærling. Korrigerte brutto driftsutgifter til fagopplæring i arbeidslivet per lærling, inkludert tilskudd til lærebedriftene, gikk ned fra 47 000 til 44 000 kroner fra regnskapsåret 2004 til 2005.
