To av tre fylkeskroner til utdanning

Av fylkeskommunenes samlede netto driftsutgifter til utdanning gikk nesten 80 prosent til tjenester i tilknytning til elever i videregående opplæring, inkludert blant annet skolelokaler, skyss, undervisning og spesialundervisning, mens 7 prosent gikk til fagopplæring i arbeidslivet. Det resterende gikk til videregående opplæring for voksne, fagskoleutdanning og andre undervisningsformål. Yrkesfaglige studieretninger koster mer Omtrent 85 prosent av de som er i videregående opplæring er elever. Dette svarer til nesten 185 000 personer(1). Litt over halvparten av elevene, 97 000, går i allmennfaglige studieretninger, mens 88 000 går i yrkesfaglige studieretninger. Av de elevene i videregående opplæring som er registrert på videregående skoler går nesten 95 prosent i skoler eid av fylkeskommunen. Dette svarer til 174 700 av elevene. I underkant av 5 prosent går i frittstående skoler, mens resten går i kommunale og statlige skoler. Fylkeskommunenes kostnader til elever i egne skoler holder seg relativt stabile. Korrigerte brutto driftsutgifter ført direkte på de ulike studieretningene i videregående opplæring var i 2005 i gjennomsnitt 55 000 kroner per elev(2). For elever i allmennfaglige studieretninger var tallet 44 000 kroner per elev, mens det tilsvarende tallet for yrkesfaglige studieretninger var 66 000 kroner per elev. I tillegg hadde fylkeskommunene i gjennomsnitt utgifter på 29 000 kroner per elev til skolelokaler, forvaltning, skyss og internater, i overkant av 12 000 kroner per elev til pedagogisk ledelse, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppgjør, og 9 000 kroner per elev til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring. Dermed er de totale kostnadene for en elev i videregående opplæring i fylkeskommunal regi nesten 106 000 kroner i gjennomsnitt. Elever i allmennfaglige studieretninger koster i gjennomsnitt 94 000 kroner, mens elever i yrkesfaglige studieretninger koster nesten 117 000 kroner. Dette er omtrent de samme tallene som for regnskapsåret 2004. Utgifter til lærlinger noe ned Høsten 2005 utgjorde lærlingene 15 prosent av de som var i videregående opplæring. Det har fra 2004 til 2005 vært en økning i antall lærlinger fra nesten 29 000 til opp mot 32 000. Samtidig har det vært en liten nedgang i fylkeskommunenes utgifter per lærling. Korrigerte brutto driftsutgifter til fagopplæring i arbeidslivet per lærling, inkludert tilskudd til lærebedriftene, gikk ned fra 47 000 til 44 000 kroner fra regnskapsåret 2004 til 2005.