– Denne nedgangen skyldes en kombinasjon av flere ting, sier direktør Inga Nordberg i Energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.

Hun trekker fram at aktiviteten i solkraftmarkedet falt da pandemien traff Norge hardt i mars. I tillegg var 2020 et år med ekstremt lave strømpriser, som også vanligvis demper tiltak som reduserer strømkostnadene.

– Vi tror at veksten vi har sett de siste årene, vil ta seg opp igjen og fortsette videre de neste årene, sier Nordberg.

40 megawatt (MW) med solenergi tilsvarer 350 solceller per dag, ifølge NVE. I rekordåret 2019 ble produksjonen estimert til over 50 MW.

Kan bli viktig

– Basert på det vi ser i landende rundt oss, og hvordan teknologien utvikler seg og kostnadene faller, mener vi at solkraft også vil få en større rolle i Norge. Dersom utviklingen fortsetter, vil solkraft kunne bli en viktig brikke for å dekke det økte strømbehovet fram mot 2040, sier Nordberg.

I en langsiktig kraftmarkedsanalyse fra i fjor la NVE til grunn at kraftproduksjonen i Norge vil øke med rundt 20 terawattimer (TWh) fra 2022 til 2040. Det fordeler seg på 7 TWh vannkraft, 6 TWh vindkraft og 7 TWh solkraft.

Behov for bedre data

NVE understreker at det er behov for bedre datakvalitet for å bedre forstå solkraftens rolle i kraftsystemet. Dataene NVE får fra statseide Elhub, kan inneholde hull.

– For vann- og vindkraft får vi gode data gjennom konsesjonsprosessen. De aller fleste vannkraftverk og vindkraftverk som bygges i Norge, må ha konsesjon fra oss, og dermed får vi en veldig god oversikt. Dette gjelder ikke for solkraft, sier Nordberg.

Når solkraft blir en større del av kraftforsyningen i Norge, trengs det bedre data, fastslår NVE-direktøren.