Eksperter tviler på skatteforlik: – Dype ideologiske konflikter

Onsdag presenteres rapporten til den tverrpolitiske kommisjonen. Den ble nedsatt av finansminister Jens Stoltenberg (Ap) som et skritt på veien mot et bredt skatteforlik på Stortinget.

Men på veien er det mange hindringer, og økonomiprofessor Gaute Torsvik ved Universitetet i Oslo tviler på om målet nås.

– I utgangspunktet hadde jeg ikke veldig store forventninger til et slags skatteforlik. Det er jo dype ideologiske og interessemessige konflikter knyttet opp til skatt, sier han til NTB.

– Steile fronter

Også Guttorm Schjelderup, professor i skatterett ved Norges Handelshøyskole (NHH), mener det er høyst usikkert om kommisjonens arbeid vil lede til varig politisk skatte-enighet.

– Man klarer nesten ikke bli enige om noe som helst. Det er steile fronter, sier han til NRK.

Han viser til at Fremskrittspartiet står utenfor kommisjonen og at Rødts representant har trukket seg.

Tross store politiske uenigheter erfarer flere medier at kommisjonen har klart å komme fram til flere forslag. De dreier seg angivelig blant annet om formuesskatt, moms og omsetning av eiendom.

Betent tema

Allerede for nesten to uker siden siterte Aftenposten kilder som sa at kommisjonen vil foreslå å kutte i formuesskatten – et av de mest betente temaene i fjorårets valgkamp.

Senere skrev samme avis at et flertall i kommisjonen mente formuesskatten burde ha en sats et sted mellom 0,25 og 0,75 prosent. Og Dagens Næringsliv og VG f år opplyst at dette blir et av kommisjonens forslag.

Samtidig foreslås det angivelig å fjerne de såkalte verdsettelsesrabattene på primærbolig, aksjer og driftsmidler. I dag ligger den samlede formuesskattesatsen på 1 prosent på formuer opp til 21,5 millioner kroner. Bunnfradraget er på 1,9 millioner kroner.

SV-leder Kjersti Bergstø reagerer sterkt på lekkasjene fra kommisjonen.

– Dette kan ikke være grunnlag for et skatteforlik. SV vil ikke ta penger fra velferden vår og gi det til folk som allerede har mye fra før, skriver hun i en uttalelse til VG.

Samtidig skriver Nettavisen at Høyre krever at det samlede skattetrykket senkes i et eventuelt forlik.

Trakk seg i protest

Da kommisjonen ble nedsatt i desember i fjor, var det bare Fremskrittspartiet som ikke ville være med.

Analytiker Astrid Hauge Rambøl – som ble utpekt av Rødt – valgte imidlertid å trekke seg i protest i forrige uke.

– Kommisjonens rapport vil bli brukt til å legitimere massive skattekutt til de aller rikeste. Det vil jeg ikke være med på, sa hun til Aftenposten.

Professor Gaute Torsvik sier han ikke ser for seg at prosessen ender med et bredt forlik verken om skattebaser eller skattesatser.

– Men kanskje om noen grunnleggende prinsipper, for eksempel om formuesskatten, legger han til.

Dersom politikerne skulle ønske å la seg inspirere av skattene i land som ikke har formuesskatt, er det mange muligheter.

– Noen har veldig mye høyere arbeidsgiveravgift. Også har de arveavgift. Og mye høyere boligskatt har de i mange land, sier Torsvik.

Avventende Støre

Hvor førende kommisjonens rapport blir for regjeringens videre arbeid, ønsket ikke statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) å si noe bastant om i forrige uke.

– Det er veldig avhengig av hva de lander på, sa Støre til NTB.

– Om det gir grunnlaget for en politikk som kan gjennomføres, det vil jeg vente med å si noe om inntil vi har sett det og vurdert det skikkelig, la han til.

Både Dagens Næringsliv og Aftenposten får opplyst at kommisjonen også foreslår å øke momsen på visse typer tjenester.

Ifølge Finansavisen og NRK foreslås i tillegg skjerpelser for omsetning av eiendom. Ett av forslagene skal være å tredoble tiden boligeiere må bo i boligen for å selge den skattefritt – fra ett til tre år.