Innlegg: Brukt stein er mer enn godt nok

CICERO publiserte nylig en artikkel om et forskningsprosjekt som konkluderer med at overskudsstein fra Oslo dumpes på bygda. Dette er misvisende. CICERO bidrar med dette til å bygge opp under myter, i stedet for å knuse dem.

Ved Franzefoss’ anlegg på Bondkall i Oslo tar vi imot store mengder overskuddsmasser av stein som vi sorterer, vasker og knuser klart til gjenbruk i nye bygge- og anleggsprosjekter. Siden starten av 2022 har vi tatt imot over 7 millioner tonn overskuddsstein fra de mange prosjektene i og rundt Oslo, og aldri tidligere har færre lastebillass med masser blitt kjørt ut av byen, til deponi.

Fra sprengningen av Fornebubanen alene, har Franzefoss tatt imot 3 millioner tonn med stein som er klar for nytt liv i nye prosjekter. Bare der har vi unngått 230 000 lastebillass til deponi utenfor byen. Overskuddsmasser fra Fornebubane-prosjektet er gjenbrukt ved Aker sykehus, i den nye Høvik-tunellen og det nye Vikingtidsmuseet i Oslo, for å nevne noen eksempler.

Selv om en del av overskuddsmassene er uegnet for gjenbruk, er behovet for deponi betydelig redusert. FRANO, et nytt jordvaskeanlegg på Bondkall, gjør at vi også kan behandle inntil 350 000 tonn forurensende masser årlig. Dette tilsvarer vekten av 35 Eiffeltårn.

Det satses på rensing og gjenbruk av masser. Derfor er det viktig å slå ned på myter og øke kunnskapen blant rådgivende ingeniører, entreprenører og byggherrer. Her er tre viktige ting å vite:

Myte 1: Stein fra overskuddsmasser er avfall. Tvert imot. Stein til bygge- og infrastrukturprosjekter er et knapphetsgode. Derfor er overskuddsmassene en viktig ressurs, som i mange tilfeller kan erstatte høykvalitetsstein. Flere kommuner og byer nærmer seg sluttdatoen for eksisterende brudd med høykvalitetsstein, og planlagte utviklingsprosjekter i Oslo-området tilsier at vi vil mangle stein fra 2050. Stein er altså ikke en fornybar ressurs, og vi har ikke råd til å sløse med den.

Myte 2: Behovet for deponi er enormt. Sortering av overskuddsmasser og vasking av forurensede jordmasser gjør det mulig å benytte store mengder stein på nytt, i stedet for å sende den til deponering i distriktene. Stein er blant de viktigste byggeklossene i infrastrukturprosjekter og vi trenger rikelig og riktig materiale for å bygge landet. Ved å bruke steinmasser på nytt, reduserer vi utslipp og sikrer dekning for behovet også i fremtidige prosjekter.

Myte 3: Det er bare høykvalitets stein som har verdi. I Norge har vi vært bortskjemte med god tilgang på jomfruelig stein av høy kvalitet. Dermed har vi ofte benyttet høykvalitetsstein til alle formål, også når det ikke har vært påkrevd. Dette er sløsing av ikke-fornybare ressurser. Å benytte rett kvalitet til rett formål derimot, er bærekraftig ressursutnyttelse.

Overskuddsstein er ikke et problem som må transporteres bort. Det er en ressurs som i større grad må tas i bruk. Seriøse aktører investerer i dag tungt i gjenbruk av masser, der prosesseringen skjer nært de store prosjektene. Dette bør være utgangspunktet i virkelighetsbeskrivelsen til CICERO.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.