Innlegg: Vi vet ikke. Derfor har vi et ansvar.

Arnulf Øverlands ord fra det ikoniske diktet «Du må ikke sove» fra 1937 står seg fortsatt. For i verden i dag er framveksten av ekstreme og ytterliggående krefter på frammarsj. Krefter som blant annet vil innskrenke rommet for dem som er annerledes. Som utfordrer retten til å elske den man vil.  

Derfor er det så viktig å markere Pride. Som en oppfordring til oss alle. Til alle i GK. Til alle i vår næring. Til alle som har et ansvar for menneskene rundt seg. 

For når Pride igjen skal markeres over hele landet, er det lett for virksomheter å si de riktige tingene. Det er lett å bruke de riktige ordene. Mangfold. Inkludering. Trygghet. Respekt. 

Men ordene betyr lite hvis de ikke følges opp av handlinger. 

Hos oss i GK handler ikke Pride først og fremst om å fortelle hvor gode vi er. Det handler om å stille oss selv noen ærlige spørsmål. 

Vet vi hvem av våre egne som ikke våger å være helt åpne om hvem de er? Vet vi hvem som bruker krefter på å skjule deler av seg selv på jobb? Vet vi om alle faktisk opplever GK som et trygt sted å være? 

Det ærlige svaret er at vi ikke alltid vet. 

Og nettopp derfor har vi et ansvar. 

Som arbeidsgiver har vi ansvar for medarbeiderne våre. Som selskap har vi ansvar overfor kundene våre. Og som selskap med folk ute i felt hver eneste dag – på byggeplasser, i tekniske rom og hos kunder over hele landet – har vi også et samfunnsansvar. 

Da skal vi være trygge på at våre folk møter andre med respekt. Uansett hvem de er, hvordan de ser ut, hvem de elsker eller hvordan de lever livene sine. 

Er vi helt der i dag? Jeg vet ikke. 

Er næringen vår helt der i dag? Jeg vet ikke. 

Men skal vi jobbe for at dette blir en enda tydeligere del av kulturen vår i GK?

Ja. Definitivt. 

For i GK skal vi ha en kultur der mennesker kan være seg selv og bli møtt med respekt. Det betyr at vi må jobbe med holdninger, språk og adferd – og det starter med konkrete ting:  

At vi setter ord på forventningene, at vi sier ifra når noen tråkker over, og at vi jevnlig spør hverandre hvordan det faktisk er å jobbe her.  

Pride minner oss om noe grunnleggende: At det å være glad i den man vil, og å få være den man er, er en menneskerett. 

Det må vi ikke tåle at noen fratas. Heller ikke når uretten ikke rammer oss selv. 

God Pride!