Setter bremsen på for vindkraft-investeringer

Lang tids usikkerhet omkring elsertifikatene har allerede ført til timeout for utbyggernes investeringsbeslutninger. Ordningen som nå kommer blir trolig dårligere enn hva elsertifikat-ordningen la opp til. Dette kan føre til at utbyggerne fortsetter å telle på knappene i forhold til sine investeringer. For forbrukerne er det neppe noen grunn til å gråte over Enoksens avgjørelse. Regningen for de grønne elsertifikatene ville uansett komme som en påplussing på strømregningen. Enoksen slår fast at ordningen ville ha blitt for dyr for norske forbrukere. Premiering Elsertifikatene var ment som en premiering for produksjon av fornybar energi i Norge og Sverige. Usikkerheten rundt hvorvidt regjeringen ville gjennomføre ordningen, eller komme med noe annet i stedet, har fått utbyggere til å utsette sine investeringsbeslutninger. Det gjelder anlegg både i Trøndelag og på Jæren hvor det allerede er gitt konsesjon, sier Nils Henrik Johnson i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til NTB. Johnson sier at all usikkerheten ikke har påvirket søknadsmengden. Til nå er 90 større og mindre vindkraftanlegg behandlet eller under behandling i Norge. Det er gitt konsesjon til 21 prosjekter. I løpet av 2006 vil vi konsesjonsbehandle rundt 15 nye søknader, sier Johnson. Den store interessen for å bygge ut vindkraft kan også være bakgrunnen for at regjeringen tar rev i seilene Brennbart Spørsmålet om vindkraft er fornybar energi eller bare visuell forsøpling var et tema på Naturviterforbundets vindkraftkonferanse i Molde mandag, der blant andre Johnson deltok. Norges Naturvernforbund mener vindkraftutbyggerne bør ta seg en pause. Hva ville de ha sagt i Holmenkollåsen dersom det ble plassert noen vindmøller og tilhørende kraftledninger der, spurte lederen i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Øystein Folden. Han er ikke villig til å ofre kystlandskapet i fylket sitt for en uforutsigbar energikilde som vind. Vi har ikke bruk for mer strøm her. La oss heller påvirke sluttbrukerne til å redusere sitt strømforbruk og heller gå over til biobrensel, var hans budskap. Årdal I Norge bruker vi 30 TWh, eller en firedel av det totale strømforbruket i landet, til oppvarming. Det er ikke noe problem å halvere strømforbruket til oppvarming, ved en overgang fra panelovner til for eksempel biobrensel. Gjør vi det, har vi nok strøm, mener Folden. Til NTB sier han at den største strømforbrukeren i Møre og Romsdal, Hydro Aluminium, betaler 20 øre per kilowattime for strømmen og har en langsiktig avtale for en slik pris. Han viser til at Hydro bygger ned i Årdal, der det er rikelig tilgang på strøm mens Hydro har bygd seg opp i Møre og Romsdal, som har den største underdekningen av strøm i Norge. Her er det noen som ikke har sett ting i sammenheng, fastslår han og legger til: Vi har vært dyktige til å skape industri i dette fylket, men udugelige i forhold til å finne bærekraftige løsninger.