YS er klar til å bringe den upopulære mobilskatten inn i lønnsoppgjøret, og står sammen med LO og NHO mot de nye reglene. Men regjeringen har ikke tenkt å snu.
Fra i år blir inntil 4.000 kroner lagt på toppen av inntekten din hvis arbeidsgiver betaler mobiltelefonen. Størrelsen på beløpet kommer an på hvor stor mobilregningen er. Maksimal ekstraskatt er 1.800 kroner i året for dem med høy lønn og stor mobilregning. Både YS, LO, NHO og HSH protesterer mot den nye skatten, og krever at regjeringen enten fjerner den eller reduserer beløpene. Vi arvet forslaget fra Bondevik-regjeringen, og syntes det var en god idé. Mobilskatten bygger på et helt riktig prinsipp om at ytelser man mottar fra sin arbeidsgiver skal beskattes, enten det er lønn eller naturalytelser, sier statssekretær Roger Sandum (SV) i Finansdepartementet. Privat fordel Hvis du bruker jobbmobilen privat til mer enn to sms-er og en fire minutters samtale daglig, vil den nye ordningen lønne seg, ifølge Sandum. De første 1.000 kronene av telefonregningen er skattefri, mens det som er mellom 1.000 og 5.000 kroner blir lagt til inntekten din. Alt over 5.000 kroner er skattefritt, sier Sandum. Hvis du mener at du blir straffet økonomisk, kan du kjøpe en privat mobiltelefon og få refundert tjenestesamtaler fra arbeidsgiver, sier han. Det er skattefritt, men da må du selv levere telefonregning og merke av tjenestesamtalene, sier Sandum. Han sier at regjeringen står hardt på prinsippet om skattlegging av mobiltelefon, men kan være villige til å vurdere beløpsgrensene, hvis noen synes de slår urimelig ut. Men det har vi til gode å se, sier han. Privat fordel Sandum understreker at det er den private fordelen av å ha med seg arbeidsverktøyet hjem som skattlegges. Hvis du har en firmabil du også kan bruke privat, skatter du av det. Mange har hatt arbeidsgiverbetalt mobiltelefon som de har brukt privat, og det har kompensert for ulempen ved å være tilgjengelig for arbeidsgiver. Men den ulempen skal heller kompenseres gjennom lokale arbeidsavtaler, sier han. YS-leder Randi Bjørgen har ledet an i stormløpet mot mobilskatt, og skrev for en tid siden brev til finansministeren sammen med lederen for Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon om dette. Vi har fått en beskatning av arbeidsverktøy, og det er nivået på sjablongbeskatningen vi reagerer på. Alle beskattes likt, og det mener vi er prinsipielt feil. De som trenger å være tilgjengelig i beredskapssammenheng vil jo ikke være interessert i å bruke jobbmobiltelefonen, sier hun. Dersom beskatningen blir uendret, vil YS kreve kompensasjon for sine medlemmer, ifølge Bjørgen. Ikke nytt Roger Sandum understreker at det ikke er noe nytt prinsipp at privat bruk av arbeidsgiverbetalt mobiltelefon skal beskattes. Ifølge den gamle ordningen kunne arbeidsgiver finansiere telefonbruk med inntil 3.200 kroner skattefritt i året, men private samtaler utover dette skulle beskattes. Dette var en tungvint ordning, og vi har grunn til å tro at den ikke ble fulgt opp. Det er manglende samsvar mellom dem som har arbeidsgiverbetalt telefon og dem som innrapporterer privat bruk, sier han. LO vil halvere det skattenivået som er bestemt innført, mens NHO ønsker å reversere de nye reglene, skriver VG. Mobiltelefon, bærbar PC og bredbånd er nødvendig arbeidsverktøy, og ikke frynsegoder. Både næringslivet og de ansatte er avhengig av disse redskapene for å få gjort jobben i dag, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes og administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. Verken LO eller NHO vil bringe temaet inn i årets tarifforhandlinger, men Lier-Hansen tror det vil komme opp neste år, hvis ordningen ikke endres dramatisk.
