Vindkraftkampen

Nå er det vindkraftutbyggingen som har satt sinnene i kok hos en rekke innbyggere i Norge. Utbyggingen har pågått i mange år allerede, men det er blitt regulert og planlagt for stadig nye og større prosjekter, og motstanden har økt betraktelig de siste par årene. Den store motstanden har kommet etter at man har begynt å se resultatene av utbyggingen, og når man har forstått i hvilken skala det nå planlegges for.

I Norge er vi storforbrukere av energi. Dette kommer både med tanke på vår velstand og vårt klima og topografi. Men vi er også helt i front når det gjelder å ta i bruk fornybare energikilder. Få land i verden kan måle seg med vannkraften vi produserer. Men vi må ha mer ren energi. Dermed er både vindkraft, solenergi og ikke minst opprusting av eksisterende vannkraftverk viktige virkemidler. Alle disse feltene blir det nå satset på – og ikke minst har politikerne lagt til rette for en storstilt vindkraftutbygging. Dette har nå blitt i meste laget for mange, og vi leser stadig i media, sosiale medier og hører andre steder om hvor sterke argumenter man bruker mot denne storsatsingen. Og det er fullt mulig å forstå motstanden mot vindkraft. Det kan medføre store endringer på store arealer, både med tanke på de som bor i områdene og de som bruker disse til rekreasjon. Dessuten har det innvirkning på dyrelivet.

Men det er også slik at vi trenger energi, og den må produseres. Det demonstreres flere steder mot pågående og kommende utbygginger, og virkemidlene er harde. Noen gjør dette med gode og gjennomtenkte argumenter, mens andre bruker metoder som vi er sterkt i tvil om vil gange deres sak. Det tas i bruk virkemidler som bidrar til ødeleggelser og det forekommer trusler. Dette påvirker selvsagt de som skal utføre disse jobbene.

Vi skriver i den siste utgaven av Byggeindustrien om flere entreprenører som har fått føle dette på kroppen. De har fått utstyr ødelagt og opplever truende aksjonister og må ha politibeskyttelse for å kunne gjøre jobben sin. Slik kan vi ikke ha det. Disse kampene må tas i andre fora og rettes mot andre aktører. Entreprenørene er på plass for å gjøre en jobb. Man kan selvsagt være uenige i vedtakene som er fattet, men det kan ikke gjøres på denne måten. Arbeiderne hos entreprenørene er ikke rett mottaker av denne harmen, selv om det kanskje er lett å rette fokus mot dem som faktisk er satt til å gjøre jobben. Her må man se andre steder. Ikke minst synes vi politikerne må gå sterkere på banen for virkelig å vise frem sine standpunkter. Mange var fremme for å snakke vindkraftens sak for noe tid siden. De er ikke like mange nå. En betydelig del av befolkningen er imot, og det er virkelig blitt utfordrende for en politiker å stå frem som ihuga vindkrafttilhenger. Men det trengs.

Vi tror de store vindkraftplanene som ble lagt frem for noe tid tilbake vil bli revurdert. Det vil bli helt klart bli vindkraftutbygging, men ikke i så stor skala som tidligere skissert. Å få til dette uten negative aspekter er meget vanskelig. Utfordringen er dermed å finne den riktige balansen mellom utbygging og vern av natur – en balanse som både lovgivende myndigheter og befolkningen generelt kan godta. Det er selvsagt ingen enkel oppgave. Men denne kampen er det ikke entreprenørene som skal ta – den må tas av andre.