I løpet av denne dagen fikk ungdomsskoleelevene testet VR-briller og 3D-printing. De har fått hilst på vegingeniører som viste dem hvordan ting henger sammen over og under bakken – hvordan vann- og avløpssystemene våre må passes på når nye veger skal bygges ut.

På slutten av dagen sitter de samlet rundt et bord på COWI hovedkontor i Oslo med et stort bilde av en fremtidsby foran seg – der selvkjørende biler frakter folkene rundt og der energien som brukes produseres lokalt. Her skal de selv plassere sine ideer for hva som burde finnes i fremtidens bærekraftige byer.

For hva trenger vi egentlig i byene våre? Hva kan vi ha av teknologi som ikke finnes i dag? Hvordan kan vi gjøre byene våre mer bærekraftige? De fire 10.klassingene fra Lambertseter skole i Oslo har lært litt om bærekraft på skolen, men ikke på denne måten.

– Vi lærer litt om klima og miljø i både samfunnsfag- og naturfagtimene. Da snakker vi mest om hvordan vi kan være mer miljøvennlige og hva kan vi gjøre selv. Men vi lærer ikke så mye om hva vi kan gjøre i byene, det mer helhetlige bildet, sier Tin August Nguyen.

Idéene som kommer på bordet er mange – og store: Zip-line som binder skyskrapere sammen i høyden, flere store grøntarealer og parker som alle kan ha tilgang til, et rørsystem som vektløst skyter deg fremover i full fart.

Isak Ladegård (35) er seksjonsleder i COWI til vanlig. Nå er hans oppgave å diskutere hvordan ingeniører kunne ha jobbet med elevenes idéer i praksis. Når Aaron Kiremba Østgård foreslår rørsystemet for transport, kan Ladegård fortelle at idéen langt fra er urealistisk.

 

Stine (t.v.) og Tin August har lært litt om bærekraft, men ikke så mye om hvordan det fungerer i byen våre. (Klikk for større versjon)

For Ladegård kom yrkesvalget ganske naturlig – faren hans var både ingeniør og pilot, og han ble fra barndommen av oppfordret til å være kreativ, å stille spørsmål og å utforske alt rundt ham.

– Min opprinnelige plan var faktisk å bli flyver i luftforsvaret. Da jeg dessverre ikke kom gjennom nåløyet ble valget som ingeniør ganske naturlig. Jeg kan ikke si at jeg har angret på noe måte – jeg stortrives, sier Ladegård.

Hvordan forklarer du barn og ungdom hva du jobber med?

– Jeg synes alltid det er utfordrende å forklare hva en maskiningeniør gjør. Jeg bruker å si at jeg i korte trekk designer, regner og tegner anlegg med rør og stål, pumper og ventiler, forteller Isak.

Hvorfor er det viktig at barn blir interesserte i ingeniørfaget?

– Vi og fremtidige generasjoner står overfor mange utfordringer knyttet til klimaendringer og miljø som vi må ta på alvor. Disse utfordringene vil i mange tilfeller løses av ingeniører. Vi må fortsett å finne bærekraftige energiløsninger og gode måter å ta dem i bruk. Byene må bli smartere og vi må kunne gjenbruke og gjenvinne ressurser – for eksempel som energi. Markedet i dag krever at vi som rådgivere henger med i utviklingen, og det betyr at vi må sørge for at vi får tak i de kloke hodene. Det kan like gjerne starte tidlig, men da er vi avhengige av å gjøre ingeniørfaget interessant for de yngre, sier Ladegård.

Byggenæringen trenger flere ingeniører i fremtida. Her er Ladegård tre tips til hvordan du kan gjøre ingeniørprat enklere og bedre:

* Ha en praktisk tilnærming
Det er lettere å forstå komplekse tema hvis du kan overføre det til noe konkret og håndfast. Bruk tema som berører ungdommen i virkeligheten – og dra gjerne ut i felt for å se på ting.

* Trekk paralleller til tema de kan relatere seg til
Hvis dere for eksempel skal snakke om tunnel og metro, så kan man begynne å snakke om hva de gjør på fritida – og hvordan de kommer seg dit. Da blir de nødt til å se behovet av fagene våre i realiteten.

* Ikke prøv deg på "ungdomsspråk", man blir fort gjennomskuet.
Dette trenger vel ingen videre forklaring. Du blir ikke mer «med i gjengen» med ord som noob, lø og woke i repertoaret. Hvis vi vil at barna og ungdommen skal bidra med sin innsikt og være seg selv, så må i det minste vi gjøre det samme.