- Vi må gjøre ingeniørfaget interessant for de yngre

I løpet av denne dagen fikk ungdomsskoleelevene testet VR-briller og 3D-printing. De har fått hilst på vegingeniører som viste dem hvordan ting henger sammen over og under bakken – hvordan vann- og avløpssystemene våre må passes på når nye veger skal bygges ut.

På slutten av dagen sitter de samlet rundt et bord på COWI hovedkontor i Oslo med et stort bilde av en fremtidsby foran seg – der selvkjørende biler frakter folkene rundt og der energien som brukes produseres lokalt. Her skal de selv plassere sine ideer for hva som burde finnes i fremtidens bærekraftige byer.

For hva trenger vi egentlig i byene våre? Hva kan vi ha av teknologi som ikke finnes i dag? Hvordan kan vi gjøre byene våre mer bærekraftige? De fire 10.klassingene fra Lambertseter skole i Oslo har lært litt om bærekraft på skolen, men ikke på denne måten.

– Vi lærer litt om klima og miljø i både samfunnsfag- og naturfagtimene. Da snakker vi mest om hvordan vi kan være mer miljøvennlige og hva kan vi gjøre selv. Men vi lærer ikke så mye om hva vi kan gjøre i byene, det mer helhetlige bildet, sier Tin August Nguyen.

Idéene som kommer på bordet er mange – og store: Zip-line som binder skyskrapere sammen i høyden, flere store grøntarealer og parker som alle kan ha tilgang til, et rørsystem som vektløst skyter deg fremover i full fart.

Isak Ladegård (35) er seksjonsleder i COWI til vanlig. Nå er hans oppgave å diskutere hvordan ingeniører kunne ha jobbet med elevenes idéer i praksis. Når Aaron Kiremba Østgård foreslår rørsystemet for transport, kan Ladegård fortelle at idéen langt fra er urealistisk.

For Ladegård kom yrkesvalget ganske naturlig – faren hans var både ingeniør og pilot, og han ble fra barndommen av oppfordret til å være kreativ, å stille spørsmål og å utforske alt rundt ham.

– Min opprinnelige plan var faktisk å bli flyver i luftforsvaret. Da jeg dessverre ikke kom gjennom nåløyet ble valget som ingeniør ganske naturlig. Jeg kan ikke si at jeg har angret på noe måte – jeg stortrives, sier Ladegård.

Hvordan forklarer du barn og ungdom hva du jobber med?

– Jeg synes alltid det er utfordrende å forklare hva en maskiningeniør gjør. Jeg bruker å si at jeg i korte trekk designer, regner og tegner anlegg med rør og stål, pumper og ventiler, forteller Isak.

Hvorfor er det viktig at barn blir interesserte i ingeniørfaget?

– Vi og fremtidige generasjoner står overfor mange utfordringer knyttet til klimaendringer og miljø som vi må ta på alvor. Disse utfordringene vil i mange tilfeller løses av ingeniører. Vi må fortsett å finne bærekraftige energiløsninger og gode måter å ta dem i bruk. Byene må bli smartere og vi må kunne gjenbruke og gjenvinne ressurser – for eksempel som energi. Markedet i dag krever at vi som rådgivere henger med i utviklingen, og det betyr at vi må sørge for at vi får tak i de kloke hodene. Det kan like gjerne starte tidlig, men da er vi avhengige av å gjøre ingeniørfaget interessant for de yngre, sier Ladegård.

Byggenæringen trenger flere ingeniører i fremtida. Her er Ladegård tre tips til hvordan du kan gjøre ingeniørprat enklere og bedre:

* Ha en praktisk tilnærming
Det er lettere å forstå komplekse tema hvis du kan overføre det til noe konkret og håndfast. Bruk tema som berører ungdommen i virkeligheten – og dra gjerne ut i felt for å se på ting.

* Trekk paralleller til tema de kan relatere seg til
Hvis dere for eksempel skal snakke om tunnel og metro, så kan man begynne å snakke om hva de gjør på fritida – og hvordan de kommer seg dit. Da blir de nødt til å se behovet av fagene våre i realiteten.

* Ikke prøv deg på "ungdomsspråk", man blir fort gjennomskuet.
Dette trenger vel ingen videre forklaring. Du blir ikke mer «med i gjengen» med ord som noob, lø og woke i repertoaret. Hvis vi vil at barna og ungdommen skal bidra med sin innsikt og være seg selv, så må i det minste vi gjøre det samme.